Blæh! Man skylder jo verden litt ærlighet, og kan med hånden på hjertet si at sist rundering går inn i historien som en av de dårligere i allefall det siste året. Skulle fylle på litt, men det ble bare vissvass. Fikk ikke fart på henne i det hele tatt - hun hadde tydeligvis en annen agenda, som bare delvis involverte rundering. Resten dreide seg om snusing, sporing, vandring på kryss og tvers og generelt nedsatt hørsel. Hun gjorde som jeg sa hvis jeg knallet til med et brøl, men det skal jo ikke være sånn. Endte med å bruke 1 time på 800m, og flere av funnene ble gjort på spor der vi hadde passert figuranten for lenge siden. Velger å skylde på hunden denne gangen. Jeg kunne sikkert gjort en bedre jobb for å hanke henne inn, motivere og styre, men jeg synes ikke jeg var noe dårligere til det enn ellers. Veldig fristende å skylde på løpetida, selv om jeg ler hånlig av andre som gjør det og hun har jo vanligvis vært helt fin å trene med da.

Nuvel, fikk endelig somlet meg til denne legetimen jeg droppet sist uke fordi legen var så forsinka. Denne uken var han "bare" 50 min etter skjema. Dermed endte min brilliante plan om mett, trøtt og ren unge, med våken, sulten og skitten unge, som attpåtil måtte holdes sprellende på magen mens jeg lå i den utrivelige damestolen som åpenbarte seg på et hemlig rom bak legekontoret. Alt vel med alle vitale organ, så da bar det ut i skogen. Optimisten Johnny ville at jeg skulle legge meg sporløst ut, men var som vanlig for utålmodig til å vente lenge nok. Derfor kom Roy ruslende på leit lenge før jeg var ankommet min snedig utvalgte plass. Morsomt å se hvordan han klarte å lete seg fram til meg uten å verken følge sporet (som gikk mye lenger fram) eller overvær (vinden sto utover fra der jeg var). Han fikk nok ferten av meg på midtlinja og hørte kanskje lyd, og søkte generelt i diverse retninger før han fikk treff.

 

Så var det Team Gjølles tur. Shivassen var fryktelig ivrig, og hadde ganske så stor fart. Etter ca 300m merket jeg at hun var fryktelig oppesen, men kom ikke med melding. Til slutt fikk jeg beskjed om teknisk feil der ute; klarte av en eller annen ukjent grunn ikke å plukke bittet. De andre gangene det har skjedd, har hun kommet inn til meg, nølt med å gå ut på neste slag og vært veldig orientert mot det stedet hun kom fra. Ikke så denne gangen - tror kanskje det var fordi hun var så høy. Skal teste det igjen for å vite helt sikkert. Johnny mente også at hun hadde gått for kort ut, siden hun hadde passert på innsiden av ham, men HAH! Hun hadde vinklet av på 65m, så deh såh!

 

I skrivende stund er Shivassen i et trist bur hos doktorn, som skal se på halen hennes. Håper sterkt at han skal kunne tape den med noe og bare la den være. Alternativt at han kan sette inn noen stifter, men da er utfordringen at det er lite vev og sirkulasjon så langt fra kroppskjernen, så helingen går dårligere. Scenarioet vi ikke ønsker oss, er at det ikke lar seg stifte og at han finner fram øksa. Jeg fikk ham til å love å spare på halen, så jeg kunne tørke den eller stoppe den ut (NOT!). Har ikke hørt noe i kveld, så regner med at det først skjer i morgen. Savner henne så masse at jeg tok meg i å tenke at jeg i allefall kunne sende henne en SMS... Uff, har vært en tur på jobb i dag, håper jeg ikke lot like åndsfraværende tanker slippe ut av munnen...

Dagen så langt inneholdt spennende aktiviteter: Klesvask, papirarbeid som var utsatt fra tirsdag og en tur på mitt nye hang-around-sted; BabyShop. Klesvasken gikk brillefint, papirarbeidet lot set ikke fullføre pga en kombinasjon av papirarbeidets natur og egen latskap. Turen på BabyShop resulterte i en amme-BH i feil størrelse, ammeinnlegg som viste seg å klø infernalsk, smokk i størrelsen 6-18 mnd og en lue som raknet allerede i bilen. Men dagen var likevel en suksess, da jeg klarte å fullføre mine feilinnkjøp uten å rote bort nøkler, mobil eller lommebok.

 

Så dagens høydepunkt: Øvelse for Dio Follo. Hensynsfulle som folk var, fikk jeg sitte figurant i kjelleren på Østmarkkapellet (KO). Oppgaven ble presentert slik at HF som hadde KO i teigen sin, burde avsøke bygningene. Men det gjorde han ikke (må innrømme at jeg nok fort hadde gjort samme feil selv), så da kunne jeg raskt stige opp i varmen og gasse meg med kjeks, boller, kaffe og skitsnakk. Lett for oss  sitte i KO og stresse opp HF-er med kartreferanser og lurespørsmål. Magnus knirket høylydt på magen min, og var bare våken for litt bleieskift og for å le på innpust og utpust til Åse (Åse er bare 7 mnd på vei, så hun måtte ligge figurant ute i den virkelige verden - viktig å herde vordende HFer). Var hjemme i 23-tiden - mange kalorier rikere. Deilig å være sammen med folk som kan mer enn å gurgle.

 

Kvelden ble avsluttet på grusomt vis. Man skal jo gi disse småtassene tran her i helse-Norge. Har fått beskjed om å begynne med bare noen dråper på fingeren, men jeg tenkte at jeg ikke ville ha noen sånn vrang unge som ikke vil ha ditt og datt. Så jeg dyttet nedpå 5 ml med en gang og Magnus svelget lydig. Ganske raskt fant jeg ut at grunnen til at man skal begynne forsiktig, er at de mangler enzymer eller noe for å fordøye tranen. Han rapte fornøyd, hostet forundret to ganger før en enorm mengde gulpoppkast, krydret med intens tranlukt kom veltende ut i prosjektilfart, traff meg nedover hele høyre side, ned i dyne, laken, langs sengekanten, ut over nattbordet og ned på gulvet. Så da var det bare å stå opp, vaske seg selv og knotten, skifte sengetøy... men jeg slapp å vaske gulvet, for det gjorde tydeligvis Shiva mens jeg var på badet.... urrrh!

 

I dag har jeg vært på noe jeg aldri trodde jeg skulle like: Barselgruppe. Jeg var den irriterende opplagte som la ut om hvordan fødselen var en fest, og at jeg var masse ute i skogen osv. Flere av de andre satt der bleke, usminkede og med fett hår og klarte ikke å få gjort noe hjemme om dagen annet enn å holde styr på ungen. Føler meg utrolig heldig som har hatt det så greit helt fra det øyeblikket han bare var en liten celle - håper virkelig det fortsetter slik - og Åse og jeg har lagt en plan om hvordan vi skal spleise på barnevakt på hovedkurs til sommeren (Han Eijnar er også en god kandidat til Haslemoen Lilleputtlag).

Min spennende husmordag startet friskt med håndtverkere på døra etter 3+2 timer med søvn. Plan for dagen var papirarbeid og kontroll hos legen. Derfor lot jeg meg raskt lede på avveier og befant meg plutselig på Skytterkollen på jakt etter forsvunnen elgjeger. Papirarbeid og legetime utsatt på ubestemt tid.

 

Startet langs den norvestre delen utfra en vag tanke om vindretning og hva som ville være mest oversiktlig. Shivassen var helt super å jobbe med i dag - gikk lett og ledig og samarbeidet veldig fint. Dype, fine slag og bra initiativ. Runderte faktisk 2 timer i strekk uten pause, og synes ikke hun var noe lavere i drift mot slutten - faktisk ganske høyt tempo hele veien. Eneste jeg slet litt med var hennes enormt sterke dragning mot demningen der vi har svømt så mye. Og at hun ikke ville gå de to gangene Magnus gråt litt (han liker dårlig å henge skviset oppned når jeg knyter skolissene...).

 

Fant til slutt en noget kald jeger med elghunden Roy ved sin side. Rett ved demningen, så hun hadde visst slitt stort med valgets kval og sett lengselsfullt ut over badelandet sitt. Men hun tenkte vel at rett skal være rett og kom inn med melding så fint som bare det.

Hadde hoppet over et teppe helt i starten som jeg nærmest må ha tråkket over på første slaget. Og manglet et annet teppe i et område vi ennå ikke hadde dekket. Men fant til gjengjeld en av jegerens gamle T-skjorter (hadde hengt så lenge at vepsene som hadde laget bol der hadde dødd eller flyttet ut), samt en O-løper (fikk av naturlige grunner aldri påvist ham - gjorde et tappert forsøk, men litt vanskelig å ta ham igjen med 5 kg Magnus på magen), fikk også melding på en O-post og apportert en paraply. Så summa summarum et innbringende teigsøk, selv om jeg ikke fant liggegeunderlagene, og som vanlig ikke klarte å løse oppgaven etter Johnnys sinnrike planer om elger som hadde gått hit og dit, spor fra tepper, fall over skrenter osv.

 

 

Hva skulle jeg gjort annerledes?

 

1. Burde ha lagt opp søket i motvind, ikke sidevind, det ville gitt raskere løsning.

2. Burde gått større sløyfer og utfordret skjebnen litt mer og ikke safe med tette sløyfer på trening.

 

I morgen er det vår tur til å sitte fig på prøve...

 

Hva ellers? Jo, fikk røntget halen til Shiva, for det virket ikke som vannhale (siste 10 cm kan roteres 360 grader, og det kommer kraklelyder når jeg gjør det). Sannelig var det ikke et brudd ca 5 virvler fra tuppen. De hadde aldri sett på maken - det var visst ikke noe vanlig sted å brekke halen på, og bruddet er helt rent, ingen helvelse eller smerter, annet enn da dyrlegen dro det fra hverandre, da pep hun litt og prøvde å gjemme rompa si i fanget mitt.

 

Håpet er at det skal stive seg av av seg selv - hvis ikke ville de klippe den av! Snufs! Har jo ingen praktisk betydning så langt nede, men det vil jo se en anelse snålt ut med 3/4 hale på en schäfer. Ser rart nok ut med den revehalen hun har fått nå Og tusten under øyet. Vår komet-aktige utstillingskarriere er desverre over. Det ble med den stgge lille pokalen med plass til 5 chillinøtter i. Men har veldig dårlig samvittighet for å ha tvunget henne inn bagasjerommet, når jeg så hun hadde det trangt. Lurer faktisk på om hun har lite følelse i halen i utgangspunktet pga. ryggen. Hun krøller den ofte merkelig under seg eller legger seg rart oppå den. Kan ikke se noe som helst på henne som skulle antyde at hun har vondt nå - verken på trening eller hjemme, så jeg er veldig i tvil om jeg skal følge rådet om amputasjon når vi skal på kontroll om 3 uker, men vil jo ikke at hun skal ha småvondt hele tiden uten å vise det.

 

Runderte forresten ca 800m på hytta i helgen. Fant Joachim (og så en gang til, lille luringen), og teppet til Magnus. Men ville ikke melde på en gruppe mennesker som brant bål ved en hytte. Det var vel helgens høydepunkt, som ellers sto i hjemmesykepleiens navn, men veldig stas for min mormor å få besøk av oldebarnet sitt.

 

Ellers står løpetiden for tur (om mulig enda mer bleier og gris å styre med), og verken Joachim eller jeg kan huske å ha spist de siste 3 sjokoladebollene i boksen i kjellerstua, og den neste tomme pizzaesken på hylla under bordet, er nå helt tom, og merkelig nok plassert under hylla under bordet. Altså tom, og på gulvet. Kan det være spøkelset etter Dagny og Eiler som bodde her før oss, eller kan det være hat unden som en gang kunne være alene en hel dag med en Peppes pizza stående på borde har degenerert en smule? Jeg holder en knapp på Dagny-og-Eiler-teorien. Eiler er sikkert sur for at vi fant whiskyen han hadde gjemt i hemligrommet sitt i matskapet.

 

 

Søndag var det duket for ordentlig, "normal"  treningsdag i skogen - vår første siden nedkomsten. Stilte presis, i vår nye bil! (Sist trening utgikk, da en analretentiv, regelfiksert offentlig etat forsynte seg med bilskiltene mine på tirsdag. Ikke fikk jeg noe sympati da jeg ringte og klaget min nød til venner og familie, bare illojale kommentarer av typen "Men Maria, dette har du jo visst lenge", "Dette var vel ikke en overraskelse", eller som mitt mann, mitt livs lys og støtte i vanskelige tider sa... "Hva var det jeg sa?". Ikke engang Biltilsynet viste noe hjertevarme da jeg fortvilet forklarte dem at jeg MÅ ha bil.... "Ja, men da må du passe på å betale årsavgiften vet du". Må få presisere at det ikke var jeg som gjorde den første feilen i denne lange saksgangen, men jeg kan vel innrømme å ikke ha gjort så mye for å rette på feilen i de påfølgende 9 månedene. Men dette var en avsporing - Passat er nå erstattet av BMW).

 

Puttet junior i bæresjalet sitt, og der lå han og snorket høylydt i 6 timer, kun avbrutt av en liten spisepause, som også foregikk i søvne. Var på et nytt sted, ikke så langt fra Siggerud. Startet friskt ut med rundering langs vei. Gikk ganske normalt inntil vi vinklet av inn i Stifinner-Hjrotefot-terreng. Da begynner Shiva å skjene veldig på slagene - de fine slyngene blir erstattet av litt mer abstrakte formasjoner. Jeg havner dermed litt bakpå, og skjønner ikke hvorfor bikkja ikke funker... Er ganske sikker på at årsaken til at hun går så rotete, er at jeg blir frøktelig forvirra når midtlinja ikke går rett fram inn i horisonten. Merker jeg blir veldig distrahert når jeg ikke bare kan tråkke rett fram. Tror ikke Shiva orienterer seg så fryktelig mye etter midtlinja når hun er ute i terrenget - hun blir nok mer styrt av mine armer og bein, som jo om mulig blir enda mer desorientert og forvirrende når midtlinja forsvinner. Men fikk i allefall en liten bonusmelding på et hinder som sto uti der, og to fine meldinger på Terje og Johnny. Pendler fint også. Økt to fant hun fig i lavvo uten problem, og fig på andre siden av et mini-fjellkjede.

 

I dag gikk turen til idylliske Åros (jeg fikk sett ekstra mye av Åros siden jeg ufrivillig tok the scenic route - noen fordeler skal man ha av dårlig stedsans og mangledne evner til å følge Hildes ordre). Dermed var NRHs lilleputtlag samlet med Han Einar og Magnus klar for spor. Jeg ankom til ferdig spor og ferdig lunsj og kanelboller. Snedig. Så var det amming, bleieskift, mer amming og ikke minst prat om amming og bleieskift (Stig supplerte med spennende historier fra urologisk avdeling) og så var det ut blant hjortefluene.

 

Oppdaget til min store skrekk av halen til Shiva hadde visnet midt på. Vannhale!? Trodde det var fordi hun hadde det grusefullt trangt inni bagasjerommet, men Erik påpekte at 1 km svømming i iskaldt vann i går kanskje hadde noe med saken å gjøre... Hvilke deduktive evner den mannen har! Hun så ikke plaget ut, så på med sporlina. Utilgivelig lenge siden sist jeg gikk spor, men hun har alltid vært så stødig, og det har ikke skjedd noen overraskelser siden ukas arbeid på B, så jeg har prioritert rundering. Oppsøket gikk greit og hun ruslet av gårde i behagelig tempo. Gikk av en 3-4 ganger - slår da en bue på ca 10 m (ned i medvind tror jeg - det var i allefall samme vei hver gang), og så er hun på igjen. Konsentrert og fin og lett å lese - selv om haleføringen jo var litt mystisk... Fant det som var av godbiter og slutten også. Ga meg selv karakter 10, og Erik mente det ikke var noe vits i å finne på noe lurt siden hun gikk bra. Men bør jo ta en tilstandssjekk med jevne mellomrom, og kan jo gjerne trene mer på døgngamle spor, asfalt osv. Gjeeesp. Men gikk fint å gå spor med junior på magen, så det var trivelig. Avsluttet med å ta the scenic route hjem igjen også, da veien etter Oslofjordtunnelen var stengt. Ikke så interessant i mørten.