Altså. Før min hjerne ble til mos, så jobbet jeg på Senter for Utvikling og Miljø, grunnlagt av økofilosofen Arne Næss. Etter dagens runde i sports-, dyre- og barnebutiker føler jeg meg forpliktet til å synse høylydt om det åpenbare misforholdet som er mellom nordmenns lommebok og forstand.

 

Syntes jeg hadde et relativt objektivt behov for litt stæsj. Jenter føler jo ofte det. Min elskede Gore-Tex-bukse har membran som et knekkebrød og hull på kneet. I tillegg er det et helvete med selebukse for hundeførerpiker. Har mang en gang forbannet bukseselene når jeg midt på nattlige leteaksjoner har måttet vrenge av meg vest, jakke, samband, sekk, kart og kompass for å vanne blomstene. GoreTex jakka lekker i sømmene og glidelåsen har mistet masse tenner og selve draget til glidelåsen. Har prøvd alle slags impregneringer, men GoreTex skal visst ikke tåle 5 års krabbing i skogen. Troppet derfor opp på Oslo Sportslager som hadde handledager for NRH-medlemmer for å finne meg en ny bukse i allefall. Hva finner jeg: Jo, GoreTex bukser koster rundt 4000 kroner. For en BUKSE! Uansett merke! Siden jakkene jo er enda dyrere, vil det si at en haug med mennesker går rundt i et antrekk for rundt 10.000 kroner. Det er jo like mye som prisen på en bunad! Og de fleste bruker det jo bare til å rake løv i hagen med, eller vralte seg en tur i solskinn. Fant en bukse fra Arcteryx til halv pris, men jeg klarte fortsatt ikke forsone meg med prisen, og ba dem om å holde den av en dag. Det hele fikk en happy ending på XXL der de fører merket Stormberg, som har helt ok design, helt ok funksjonalitet og veldig bra priser. I tillegg er Stormberg et trivelig lite norsk selskap nedi Kristiansand som ansetter folk med litt skjeiv bakgrunn, og reiser ned til Kina for å passe på at klærne blir produsert på en forsvarlig måte. Så jeg er nå den stolte eier av en samfunnsansvarlig, behagelig og lækker bukse med et membran tilsvarende GoreTex, til den nette pris av 999.- Den varer sikkert ikke like lenge som de til 4000.- men til den prisen kan jeg jo kjøpe 4 stk, så jeg skal nok holde meg tørr og god like lenge.

 

Deretter bar ferden til Barnas Hus på jakt etter skikkelige ullsokker og lue til junior. Jeg oppdaget raskt at det bare finnes klær til innebabyer. De skal visst ikke være utendørs før de blir 2 år etter utvalget å dømme. Jeg har jo fått 3 vinterdresser til ham, men alle er i bomull/syntet og har kaninører, bjørnehaler og isbjørnører på seg. Fryktelig upraktisk i runderingssjalet, for da kommer på en måte halen i klem og ørene på tvers og materialet holder jo ikke varmen. Og vanlige ullsokker? Nei, jeg kan få noen lyseblå i bomull med giraffmønster og krokodilletær til 300 kroner. Og lue som tåler litt vindt og vann? Nei, men det finnes uendelige mengder bomullsdritt med ører fra hele dyreriket. Det er snart VINTER og vi bor i NORGE! Å mens jeg er i farta - jeg oppfordrer alle til å le hånlig av alle bertene som farter rundt med små, nette trehjulsbarnevogner nå: Om 2 mnd er det sprengkaldt, og babyene deres er blitt for store til å få plass til både seg og vognpose og det ene forhjulet kommer til å kjøre seg fast i snøen. Da hjelper det ikke at vogna kostet 7500 kroner. Da skal jeg svinse rundt med min enorme Simo fra forrige århundre som tåler atomkrig og til og med rommer dunderklompen min.

 

I hine hårde dager drev jeg en dyrebutikk på nett. Fikk en Bia-bed i retur en gang. En solid og praktisk seng som har tjent oss godt i 4 år, men nå har den gått helt i oppløsning. Hvilket påførte meg siste runde med dårskap i dag. Sengen hennes koster 750 kroner! Og siden den ikke tåler vann (!?) så burde jeg tydeligvis også kjøpe et fleece-trekk til 400,- Da jeg spurte etter et alternativ, så fant han en annen til meg, som viste seg å koste 1650.- og ikke kunne vaskes. Stygg var den og. Jeg spurte om det var så fryktelig nøye hva de sov på og påpekte at ulven neppe hadde noen Bia-bed å ligge på. Selgeren la ivrig ut om hvordan ulvene jo faktisk valgte seg liggeplass med stor omhu, gjerne en flekk med myk, tørr lyng, eller kroet seg sammen i snøen, og om hvordan hunder kunne få væskefylte, hårløse flekker på ledd som gnager mot hardt underlag. Og det var da det slo meg: 750,- + 400,- er jo ganske lite å betale for å slippe væskefylte, hårløse horror-flekker. Det er jo ikke Shivas skyld at jeg ikke har tuer med myk, tørr lyng i stua hun kan sove på...skal hun lide for det? Og kanskje Magnus blir lei seg og ikke føler seg elsket når han blir stor og ser at han ikke har sokker med giraffmønster og krokodilletær på noen av barndomsbildene sine? Kjente jeg følte meg ond og smålig da jeg sa at jeg måtte tenke på saken og gikk tomhendt ut av butikken.

 

Så da er det kanskje like greit at Shivassen ligger helt gratis i dobbeltsenga med resten av familien. Vi vil jo ikke ha horrorflekker heller. Og Magnus har jo faktisk en dress med kaninører og en med isbjørnhale. Han trenger jo ikke få vite at han bare arvet dem.

 

Legger ved bildebevis av sliten og skitten hund etter endt leteaksjon, henslengt i sin anatomisk korrekte, horrorflekk-forebyggende Bia-bed (som altså ikke tåler vann) og tidsriktig antrukket avkom i isbjørndress (arvet sådan)

 

.

Hva skal man si? Har hatt to arbeidsøkter på pelsen:

 

Fredag bar ferden til Roa, lokket av en elgstek i enden av runderingsløypa. Knall terreng. Hadde gleden av å starte dagen kl. 03, kl 05, kl 07 og kl 09 med sultent barn. Konklusjon; liggende amming (et slags C-moment i ammeverdnen) funker ikke fordi både Magnus og jeg sovner før han har spist seg halvveis, og dermed våkner etter 2 timer, og ikke etter 4 (Formålet med denne meget avanserte ammestillingen er nettopp at mor og barn ikke skal våkne for mye, men her går blir jo vinninga mindre enn spinninga). Vel, tilbake til treninga: Nei, forresten - for første gang i historien var jeg framme før Johnny, det kan ikke forbigås i stillhet. Men altså. Runderinga var ikke like katastrofal som sist, og hun gikk seg opp etter en 3-400m, men det søket er for dårlig, og drifta ut for svak. For ikke å snakke om der Führer, som henger litt bakpå. Avsluttet med en motivasjonsøkt med mye klapp og funn. Hvor Johnny insisterte på at jeg skulle låne den lille lykta hans, og jeg insisterte på at jeg fint så hvor veien gikk. Det jeg derimot ikke så så fint var svart hund som satte seg inntil min svarte bukse på svart vei med bittet i munnen. Note to self: Bare si ja og takk skal du ha. Eventuelt ta med egen lykt...

 

La meg heller fokusere på nydelig stekt rosa  og selvskutt elgstek, deilig saus å drukne poteter og grønnsaker i, servert på langbord i idyllisk småbruk på Roa, med pusekatt og elghund og stor peis og alt som godt er. Etterfulgt av tilslørte bondepiker og daimkake. Flytt småbruket til Østmarka og parker de 40 kuene på Roa, så tar jeg gjerne hele sulamitten og melder meg inn i Bondekvinnelaget straks og med en gang.

 

Søndag ble tilbragt på Lahaugmoen. Fryktelig mye oppoverbakker på det stedet! Pust og pes med 7 kg Magnus på magen. Men vi gir oss ikke! Startet med litt motivasjon, men som vanlig renner det fort ut når figurantene forsvinner og Shiva er etterlatt med en middels hundefører, myr og kratt og enda mer oppoverbakker. Samme som sist - for lite søk og drift ut.

 

Så her er konklusjonen: Jeg ser faktisk lyst på det. Etter drittøkta på Steinbordet der alt plutselig falt fra hverandre, var jeg redd for at det var noe fundamentalt galt, av typen ryggen har gått i dass, halen har fått koldbrann, 2 mnd med innbildt drektighet, forholdet mellom meg og Shiva har litt ubotelig skade pga. valpen Magnus og min medfølgende korte lunte hjemme. Men disse to siste øktene viser at det bare er godt gammelt arbeid som skal til. Shiva har jo alltid vært en som må trenes mye og er avhengig av at jeg er egentlig er en flinkere hundefører enn jeg er fra naturens side. Ting gikk jo så flott de første 4-5 treningene etter avbrekket pga fødsel, men jeg fløt nok bare gradvis nedover på gammelt flesk, inntil jeg på Steinbordet plutselig vippet under grensen for hva hun tåler av slendrian og venstrehåndsarbeid. I tillegg har hun "plutselig" blitt 3 kg tyngre (mer om det senere).

 

Så nå skal jeg gå noen skritt tilbake til sånn som jeg jobbet før godkjenningen. Toppe henne opp med motivasjon og virkelig ta tak i min egen rolle. Skal bli  TYDELIG og KONSEKVENT og i FORKANT og MOTIVERENDE. Lettere sagt enn gjort, men jeg har jo fått det til før. Klart det hemmer meg litt med en svær bylt på magen, men hovedproblemet ligger nok litt lenger opp, i den lungemosen som for øyeblikket utgjør min hjerne. Egentlig litt gøy å ha en konkret utfordring å bryne seg på igjen.

 

Men også denne økten ble avsluttet med et fortreffelig måltid. Min kjære hadde tilbrakt ikke mindre enn 5 timer på kjøkkenet mens jeg var borte, og dekket opp med et skikkelig gilde på 5 retter. Og da jeg kom ut på kjøkkenet etter middagen skjønte jeg hvorfor hun er litt bredere over baken: Shiva løp logrende mellom 7 boller med restemat, og slet med å bestemme seg: "Hmm... litt dadler og chêvre fritert i filodeig... nei, litt okse indrefilet trukket langsomt i hjemmelaget buljong... mmm scampi servert på grønnsakspizza... oj, saus med stjerneanis... kanskje litt auberginemousse med chili... og så litt svisker i sirup med creme fraiche..." og så litt senere fikk hun sin sedvanlige porsjon med tørrfor. Her må det sykles litt rundt Østensjøvannet!

 

Prøver å legge ved en video her. Magnus koser seg på Roa-rundering med Selbuvottene han fikk av Sidsel! (Multifunksjonelle vidundere - varmer hendene, fascinerende mønster og smaker tydeligvis godt også!) xxx nei det gikk ikke, da ble det bilde i stedet av votten og et lite av Magnum etter middag (vurderer å melde

am på VM i sumo-bryting, eventuelt VM i man-tits... det må da finnes det og?)