Var på Hammern igjen, liker den løypa veldig godt. Shivassen fikk se pølsemannen forsvinne inn i skogen. Puttet henne i bilen for å la de dramatiske inntrykkene synke inn, og de sank så bra inn at vi brukte 7 min til 400m og 25 min til 800. I starten gikk det rimelig over stokk og stein til tross for at hun hadde ligget nærmere 10 min etter påvirkningen. Hun jager av sted, og så fort hun mener at "Akkurat her er det ingen", så freser hun på kryss og tvers etter eget forgodtbefinnende. Så det gjelder å holde henne litt i tøylene. Gjorde funn på ca 600 og fortsatte til ca 1100. Blir litt "Før & Etter funn" når hun er så gira, så jeg må bli flinkere til å skifte takt etter funn. Da begynner hun å stoppe veldig opp for å få dirigering og signaler fra meg, så jeg må være litt mer føre var da. Hun får villig ut, men jeg skulle ønske hun ikke var fullt så føreravhengig og gikk litt mer på eget initiativ.

 

Fortsatte etter 800m-streken og støtte raskt på to hester. Hun har løpt og bjeffet etter en hest da hun var valp, så jeg har alltid vært litt obs etterpå, selv om hun aldri har hatt noen unoter. Og sannelig: Hestedamene sa: "For en rolig og avbalansert hund". Haha. Hadde jeg hatt papir, skulle jeg bedt om å få det skriftlig. Hestedamene pratet også utrolig høyt - vi hørte dem på 100m hold. Johnny påpekte at "Sånn høres kvinnfolk ut i skogen", mens jeg, riktig nok kunne konstatere at "Sånn høres nordlendinger ut i skogen". Vi hadde begge rett. Men de var nå ikke fra Vadsø da.

 

Veien til 1100 gikk også fint - synes dette begynner å ligne gode gamle takter, selv om det fortsatt mangler litt på arbeidsutholdenheten. Største utfordringen i dag, var at hele midlinja var glasert. Lille-M var hjemme med papsen, og godt var det. Føles rart å ikke ha ham med - som om jeg mangler en kroppsdel. Tykk is og superglatt absolutt over alt, så jeg måtte bruke det meste av konsentrasjonen på å holde meg på beina. Hadde et par særdeles uelegante manøvre, og på vei tilbake gikk jeg skikkelig på ryggen. Ikke engang min julepolstrede rompa rakk å lande først - skikkelig Dondald-sklir-på-bananskall. Fikk mest vondt i fingern, og da jeg skulle ut som figurant gikk det nesten litt rundt for meg for det gjorde så vondt i fingern. En liten stund var den neste dobbel størrelse, nå ser det bare ut som om den har fått koldbrann, og jeg har fått slippe alle bleieskift i kveld, så det var et plussprosjekt.

 

ÅH! Nå er det hundeskolen og kaffekopp på gang!

 

 

Tro ikke at det ikke trenes selv om det ikke blogges!

 

Lille M har overtatt noe av blogginga, men resultatet lar vente på seg. Gulp i tastaturet er heller ikke anbefalt av IBM fikk jeg erfare;

 

 

 

 

Men altså. Hunden er glad og jeg er glad og alt er vel i kongeriket Gjølle om dagen. Motivasjonen har vært lagt opp etter prinsippet SE JEG FORSVINNER. Ingen har jo trodd på meg når før når jeg har sagt at Shiva er så kørka at det ikke holder at noen viser henne pølseposen på stamplass. Hun har liksom aldri, til tross for en trillion repetisjoner, skjønt at det betyr at noen er borte. Men nå er hun helt ellevill og har en meget sterk fornemmelse av at noen er dypt savne, og at kun hun kan gjenforene flokken.

 

Første gang det virkelig løsnet var på Steinbordet. Da hadde jeg også meget eksklusiv barnevakt som tuslet rundt med Lille M, viste ham bekker og trær og vips så sov ham. Han er jo vant til å bli båret, så han er ikke så kresen på sovestillinger, lyder og slikt. Stamplass er like bra som soverommet.

 

 

 

 

Befridd for 7 kg dødvekt på magen, ble jeg også hakket bedre som hundefører, og Shivassen var ikke vond å be. Synes denne formen for påvirkning fungerer til dels bedre enn klapperekke, for hun blir ikke så jagete i spor, og detter ikke så fort sammen. Nå blir det mer søk, og mer leting, og det varer mye lenger før bøtta er tom.

 

Innimellom har vi også vært flinkere til litt annen trening. Min nyinnkjøpte Nordic Cab ser ut til å være et røverkjøp. På bildet er Shivassen lastet med 8 kg Magnus, 2 kg mel, 1 kg sukker, 6 egg, 1/2 kg smør, gjær og safran. Erfarne husmødre skjønner at dette tilsammen blir lussekatter. (JA JEG HAR BAKT! Første gang i dette årtusenet. GJÆRBAKST til og med.) Man kan jo ikke gjøre et juleverkstedbarseltreff på andre siden av Østensjøvannet til bare det. Det må jo kombineres med litt hundetrening også. Det hele ble selvfølgelig ganske strabasiøst, for hun er ikke helt komfortabel i selen ennå, og det å få alt dette pikkpakket klappet og klart, og synkronisert med bleieskift og amming med ankomst på et bestemt tidspunkt... bare en lykkelig idiot gir seg i kast med det. På vei hjem traff jeg sannelig både Terje og Sidsel (som ikke kjente meg igjen i mørten, men sa "Skulle ikke forundre meg om det er Maria) og litt senere en annen NRHèr som sa "Er det Shiva og Maria?" i det jeg passerte. Mitt rykte går foran meg. Men vogna funker bra, og har høy byssanlull-faktor. Ikke helt fornøyd med trekkselen, så jeg prøver å forbedre den litt nå. Og fikk et sinnsykt blåmerke bak kneet, siden draget slår inni meg når hun går fot. Men orket ikke å lære henne at fot plutselig betyr å gå en halvmeter fra meg, når jeg samtidig prøvde  å lære høyre og venstre kommando + at vognen er vår venn og det er ikke lov å rygge panisk + du må gå midt i veien og ikke snuse i veikanten.

 

 

 

Dernest var det en ekspressøkt på Østmarksetra. Shiva fikk se J gå ut, og så suste hun rundt som en gal fram til funn på ca 600m. Tok ikke tida, men det gikk kjapt. Har nå begynt å knytte knotten på ryggen - mye lettere å jobbe da. Har kjøpt en Ellevill Viking for formålet (www ellevill.com, eller tettinntil.no for knyteinstruksjoner  for meget spesielt interesserte), altås en bæresele foret med lammeull. Den er litt stor, så jeg må knytte den på en spesiell måte, slik at den faktisk blir litt liten (logisk?), så første forsøk endte i en anatomisk lettere tvilsom posisjon. Men så lenge de sover har de vel ikke vondt... (se bilde).

 

 

I dag hadde vi en knallfin økt på Hammern. Fantastisk utsikt over hele Oslo i iskaldt rim. Føltes nesten litt feil å tråkke rundt og ødelegge de fine iskrystallene (trår bare det var jeg som plagdes av den tanken). Samme opplegg her, og Shiva var ikke vond å be. Holdt racertempo i 800m. Terrenget på Hammern er veldig fint, bortsett fra at det er altfor mange stier som ser ut som midtlinja og det er ikke bra for mitt indre kompass. Begynte dagen med Lille M på magen inni dunjakka, siden det var 8 minus. Følte meg som en enorm teletubbie, og peste som en hval i det ulente terrenget. I følge badevekta veier han 9 kg nå... Skjønner ikke hvordan det går an å gå opp nesten tredoble vekta si på under 4 mnd. Må dra og veie ham på helsestasjonen snart, men det krasjer alltid med trening, og da vet man jo hva som må vike...

 

 

I går var det barfrost og strålende sol. Jeg hadde lagt meg kl 22 og fått 4 timer vidunderlig uavbrutt søvn. Da kjørte jeg rundt og ordnet saker og ting og tenkte nå skulle jeg vært i skogen. Derav sms med forslag om trening i dag. Men da jeg våknet i dag tidlig, med max 2 timer sammenhengende søvn i kroppen, en sår hals og verkende rygg, tåke og regn bak rullgardina, ja da skulle jeg selvsagt på trening!

 

Har jo kjørt noen motivasjonsøkter som i og for seg funker fint for å få opp gleden, men det blir fort til at hun bare tar det ut i mer fart og jaging i starten, og så er vi like langt. Og når hun da lander, så lander hun hardt. I tillegg har hun litt for dårlig kondis nå til å rase rundt, så det blir ekstra tungt. Jobber med kondisdelen nå. Har fikset sykkelen og prøver å få lagt inn en 30-min runde rundt Østensjøvannet i relativt høyt tempo så mange kvelder i uka som mulig. Overraskende nok er min egen kondis ikke så aller værst. Og veltet bare en gang på isen, så jeg får kalle det en suksess. Og undere over alle undere og medisinske mirakler. Halen er friskmeldt og utenfor amputasjonsfare! Kirurgen var voldsomt fornøyd med sin egen low-teck løsning (røntgenfilm og sportstape) og gledet seg til å fortelle om prosjektet til sine amputasjonsglade kolleger. Nå er det bare en liten støttedings for sikkerhets skyld i to uker til. Deretter kan vi begynne å svømme igjen også . Kløve har vi gjort litt i det siste også, men det gir jo mest vekt på forpartiet, og hun trenger å bygge mer muskler i ryggen nå. Derfor har har Magnus vært så heldig å få en www.nordiccab.no i dåpsgave av meg og deler av familien. Har kun hatt den ute på en kort testtur - kommer tilbake med fyldig produktomtale, for fikk gnålt meg til redningshundsrabatt!

 

Vel, til dagens trening:

 

Første økt fikk hun se J forsvinne - ser tydelig at det har bedre effekt enn at man bare roper på henne på standplass. Hun må ha det inn med teskje og se at det konkret forsvinner en person inn i skogen. SE NÅ FORSVINNER JEG... Hadde fin fart fram til satanpartiet etter stokken der hun alltid konker ut i onde krøllene i terrenget (jah... vi er fortsatt på steinbordet). Hadde mektig lyst til å sende henne til limfabrikken en stund... Trodde jeg hadde gått forbi, men det gjorde vi heldigvis ikke. Andre økt gjorde vi det samme. Hun fikk se J gå, men han lurte seg tilbake til bilen. Vi gikk vel ca 300m og stoppet mens hun fortsatt hadde fin driv. God fart og bedre utslag og søk denne gangen.

 

Planen framover er å kjøre noen skikkelige arbeidsøkter på henne, kombinert med noen kortere slike vi hadde i dag. Tror det vil løse problemene mer enn motivasjonsøkter. Hun jobber jo gladelig for meg, og responderer egentlig bedre på å seigpine seg litt gjennom disse fasene sine. Mer motivasjon blir nå bare mer fart - det fester seg liksom ikke i teflonhjernen. Men hun var tydelig fornøyd, og dro stolt med seg en tung stokk ned til stamplass - et sikkert tegn på at hun er dypt imponert over seg selv. Og jeg var ganske så fornøyd jeg og da jeg sladdet meg hjemover i en bil fylt til randen av våt hund, våt ull og sure sokker.

 

Men fyttigrisen for et vær! Pakket Lille-M godt inn i tre lag ull, så sjalet og så windstopper fleece og så Gore-Tex. Ullue med vanntett trekk (str. 1 år, så den detter ned i øynene - ikke populært!). Litt regn på nesa tåler han jo, og han sover med hodet godt gjemt inntil meg. Bildene er tatt kl. 14:37... med blitz. Misliker å måtte bruke blitz kl 14:37... Uansett årstid. Den gretne ungen er min sønn. De to gule prikkene er min hund.