Ååååå! Hvorfor er jeg så talentløs? Selvfølelsen er på bånn og det hjelper ikke å drive med jumbo-rundering på trening med påfølgende dissing i pausene.

 

Oppdrag: Gjennomsøke 800m.

Utførelse: 55 min! Manglet en figurant!

Diagnose: Jeg er en mann. Jeg kan kun ha en tanke i hodet om gangen.

 

Etter sist fadese tenkte jeg at nei, jeg skal i allefall sy tett-tett-tett. Og det gjorde jeg. Jasåmenn. Runderte vel tilsvarende 1600m i løpet av de 800m. Mot slutten var jeg helt desperat for jeg var helt sikker på at jeg hadde gått over Geir for lengst. Sydde tettere og tettere, og ble mer og mer irritert på bikkja, som jo egentlig gikk veldig fint. Selvfølgelig lå begge figurantene helt på slutten. Skjønner ikke hvordan jeg gikk over Geir, for han hadde sett henne tre ganger, godt på utsiden av seg, men hun gikk mye ut og inn i samme spor, sikkert fordi jeg da hadde sendt henne så mange ganger med så kort mellomrom at hun vel bare gikk på tvang.

 

Men sånn rent bortsett fra at jeg ufrivillig fortsetter mitt taper-prosjekt, så er planen framover å vedlikeholde god kondis, og ellers ha endel klapp og funn og moro på trening så hun er full av pepp.

 

Nå sitter jeg å spiser sjokoladen jeg fant nederst i sekken min, som jeg hadde kjøpt for å kose meg med etter jeg hadde bestått runderinga. Trøstespising kan vi vel kalle dette...

 

Postscript:

 

Vel, i rekken av glade nyheter: Fikk refusjon nummer 2 på min artikkel til Socio-Economic Review. Død og fordervelse over alle redaktører som ikke ser et mesterverk når de får det servert! Revise and resubmit... jaha... Ja det skal jo bli gøy å sette tenna i denne artikkelen som jeg skrev førsteutkastet til i 2005! Kjenner meg riktig så inspirert. Så inspirert at trøstespisingen gikk over til suicidal fråtsing, og nå er det ikke mer melkerull igjen, og jeg har høy sjoko-sjokk-puls og har mest lyst til å knuse noe dyrt og skrike høyt til alle som står i min vei.