Etter at kroppen min ble invadert av et lite vesen som forstyner seg lystig av alt uten å spørre om lov, så har jeg gjort meg et par tanker om denne underlige prosessen. Det eneste jeg har å sammenligne med, er jo ervervelsen av Shivassen:

 

- 0 bestillingstid på baby.

- Valp derimot: Skulle hatt et kull fra april, men der ble det to langhårsvalper, så da måtte vi vente på neste kull. Venting er en uting.

 

- Valp: 3 månders drektighet, 7 ukers opphold hos tispa, så hjem til oss. Utmerket ordning.

- Babyer har latterlig lang leveringstid. Noen burde klage til Forbrukerombudet. 9 måneder? En skandale for utålmodige sjeler! Søstern min kortet det hele ned med 2 månder. Da hadde hun alt klaget og stønnet på fulltid i 2 måneder. For ikke snakke om den lille detaljen om overgangen fra inni magen til utenfor magen. Satser på at bioteknologien kommer opp med en mer hensiktsmessig løsning innen 7 august 2007.

 

- Kan ikke huske annet enn sommerfugler i magen da jeg ventet på valp.

- Baby: Kvalme, forstoppelse, halsbrann, svimmelhet, trøtt og slapp, ryggvondt, muskelknuter, våkne 2-3 ganger hver natt, fra mitt tross alt ukompliserte svangerskap så langt. Eneste glede er dobbel størrelse på puppene. Men noe sier meg at det er en kortvarig glede gitt... som uansett begynner å utviskes av dobbel størrelse på rumpe og lår, og trippel størrelse på magen. Og mystiske brune solflekker i ansiktet? I alle dager.

 

- Valp: Lutter glede, om enn noe bekymring for at hun skulle bli like stor og skummel som moren sin 

- Baby: Tilfeldig utvalgte ting føles plutselig helt uoverkommerlig, urettferdig eller trist, mens andre ting plutselig er kjempemorsomt eller rørende. Snuuuuhfs. Og bekymringer for de merkeligste ting. Min befatning med babyer begrenser seg mest til mine småbrødre, der mine prioriteringer var at de var rene og mette, og så helst skulle sove eller ikke plage meg på noe vis. Da dette nå forestår meg som en lite offensiv og pedagogisk strategi for Gjølle jr., planla jeg å bare gjøre akkurat det som mamma gjorde med meg da jeg var liten. Men så blir det en gutt!? Kan ikke bake boller, lese bøker og synge sanger med ham på fanget til han flytter hjemmefra. Barneoppdragelse midlertidig delegert til Joachim inntil guddommelig inspirasjon og innsikt ankommer.

 

- Valpetiden var en evigvarende Mastercardkatastrofe; ulike typer fancy fôr, seler, halsbånd, brukshundutstyr, vitaminer, dyrlegeregninger, ødelagt inventar og bil, kløv, bur... og alle de tingene jeg trodde jeg måtte ha, eller hvor en annen utgave så mye smartere ut og måtte prøves. Vi snakker mange mange tusen!

- Baby: Har arvet alt vi trenger, mangler bare seng og stellebord. Eneste utlegg så langt er en Kachin-dokke laget av Navahoindianere som skal holde onde ånder borte ($10), pluss en bok til 60 kr om hvordan man skal få barnet til å sove 12 timer om natta innen 3 måneder. Har også bestilt et bæresjal som jeg kan putte babissen oppi slik at jeg kan rundere ufortrødent videre med ungen på magen.

 

- Når største interesse er brukshund, er det jo et fantastisk sammentreff at man skaffer seg hund. Den kan nemlig være med på hundetrening!

- Baby - njaaaa. Skeptisk. Tusenfryd, tivoli, sandkasse, husking og kafetrilling får 0 poeng fra meg for øyeblikket. Bollebaking, nattevåk, og Hakkebakkeskogen for 73. gang scorer heller ikke veldig bra. Håpet er at bæresjal og tolerante lagkamerater gjør at jeg kan fortsette med trening og moro. Junior må jo ha hørt "Runder" "Nei" og "Ut" nok ganger til at det ikke kommer som en overraskelse. Og, siden jeg har reist helt til Jeløy for å la Shiva svømme, så kanskje babysvømming blir en stor hit? Lov å håpe. Men et stort minus at ikke Shiva kan være med i bassenget. Kanskje jeg og junior kan være med i bassenget på Jeløy - har jo motstrøm og alt mulig, og vannet ser jo renere ut der enn på Tøyenbadet. Hmmm.

 

- Hundetrening 5 ganger i uka, til uforutsigbare tider, sliten når man er hjemme, sure termoser og en bil full av sure grillpølser har i perioder ikke vært noen stor hit i heimen. Heller ikke mitt gnål om lydighetsprøver, O-prøver, B-prøver, A-prøver osv.

- Men babyer ser ikke ut til å være noen stor høydare heller. Har ikke merket nesegrus beundring for det naturens mirakel min kropp er i ferd med å utføre rett foran min manns øyne. Kan heller ikke se at skilsmissestatistikken hos småbarnsforeldre er noe å bli optimistisk av.

 

KONKLUSJON:

Her er det tett race, med en knapp ledelse til valp over baby. Jeg får oppdatere listen om et års tid og se hva dommen blir da

 

Var forresten på trening på fredag. Hovedkonklusjonen er at det ikke nytter å bli sint på istiden for å lage fjellskrenter som varer og varer på høyre side av løypa. Trente på Østmarkssentra. Flott åpen løype i starten, men jeg klarte ikke å forholde meg til frekkheter i form av myr og fjell da de dukket opp. Fortregning som strategi funket dårlig. Andre økt trente jeg litt på å sende henne opp steder der jeg måtte løfte henne. Hun er jo ikke akkurat spretten, men skjønner at det er dødsviktig å komme opp dit jeg peker, så da er det bare å løfte 30 kg schäfer opp etter sideflesket (de skulle hatt håndtak et sted). Det funker fint, men hun blir litt for gira og uforsiktig, så hun kan nok fort skade seg.  Så snart hun er på toppen, detter hun ut av søket og blir mer opptatt av å finne en vei ned igjen til meg. Så det må det trenes mer på.

 

 

Etter lang perioder med sporadisk trening pga vinter + en god del ettersøkninger var det på høy tid å pusse støv av gamle kunster. Shivassen er jo broilet fram til runderingsprinsesse, så det sitter ikke som støpt i systemet hennes. De siste treningene har vi slitt med litt dårlig driv ut, og mye stopper. Hun streiker ikke, og jobber fint sammen med meg, men jeg vil gjerne ha litt mer tempo og liv.

 

Mønsteret så langt har vært at vi har kjørt litt påvirkning på henne, hun løper som en gal og kanaliserer mye ned i sporleting, for så å klappe litt sammen. Disponering er ikke hennes sterke side. Men økten etter påfylling pleier å være veldig fin - da har det sunket inn og bedre fordelt i hjernecella. Økter uten påfylling har blitt mer ettersøkningsaktig - lavt tempo, kikker mye på meg og går også litt for trangt for min smak. Gikk derfor over fig (Onde-Johnny som vender sine 25 års erfaring i NRH mot meg og plasserer seg på maksimalt mest utspekulerte sted) + surret med bittet når en deilig bekk lokket henne av den smale sti. Kjente jeg ble litt mismodig av det hele - frustrerende å møte på gamle fiender ala sporsug & bittsurr, syntes også hun har sett litt stiv ut i ryggen. Men utvilsomt langt fra tidligere misærer - det er mest tempoet og futten som mangler.

 

Så i går var det duket for storsatsing. Startet med påfylling og fikk forventet resultat; opp som en løve, ned som en skinnfell. Men neste økt var helt knall. 1500m med super fart, dype slag og høy haleføring. Må også gi meg selv terningkast 6 for lave skuldre, god timing og motivering. Team Gjølle på sitt beste. De siste 700m var alle gått tomme for pølse, til og med påskesteken til Johnny hadde gått med i dragsuget, så all belønning ble i form av kos + lukte på tom pølsepose hos meg, og fra figurenanten kom hun lykkelig inn med pinner og lyng i kjeften. Stiv rygg meg her og der. Skal si det knaste bra i korsryggen min etter 5-6 timer i skogen.

 

Morsomt å se hvor lite som skal til for å få ting til å komme i gjenge i gjen, og hvordan de gode gamle knepene funker like bra. Lykken er en lettlurt brukshund!

Nok en leteaksjon, også denne gangen med funn fra hundefører i NRH. Så nå har jeg vært med på tre aksjoner med hundefunn - derav tittelen (omtrent det eneste fotballuttrykket jeg kan...)

 

Denne gangen ble savnede funnet i god behold av Sjur, så grattis til ham!  Vel å merke var Shivassen & Sjakk på sporet av savnede, bokstavelig talt, men det var langt unna funnstedet, og til tross for at hun er en utmerket sporhund, vil jeg på ingen måte garantere at hun hadde sluttført et laaaangt 6 timer gammelt spor.

 

Ting jeg ser jeg trenger mer praktisk trening i videre:

 

- søk sammen med annen ekvipasje (denne gangen spor, sist gang teig)

- hvordan avsøke yttergrensene av teig i skiftende vindforhold

- hvor kjøpe ønskekvist/krystallkule, slik at jeg kan avsløre skjulte bekker under snø så jeg ikke ramler på magen oppi dem

Etter helvetesuke med ekstrem jobbing non stop (inkludert å være panelleder, på engelsk, i Storsalen på Folkets hus, blåst opp på to enorme tv-skjermer... tok litt tid å komme seg etter den skrekken), for ikke å nevne skikkelig kjip forkjølelse, så sank jeg sammen i soffan mandags kveld. Rett før jeg skulle legge meg (eh... kl. 10), tikket det inn en sms om aksjon. Siden jeg ikke klarer å nekte meg selv noe - leteaksjon er jo spennende på sin måte - så dro jeg av gårde.

 

Vanligvis blir jeg innmari stressa av utkallinger - adrenalinet stiger bra mens jeg pakker sekken, prøver å finne ut oppmøtested, og andre ting som er en større utfordring for meg enn for andre normalt begavede og ryddige mennesker. Men nå bestemte jeg meg for å droppe stressinga - har jo ikke lyst til å lage en ADHD-unge ut av stakkarn inni magen min, og det tok meg ikke mange minuttene ekstra å bli klar.

 

Fikk beskjed om å gå to og to av politiet. Hadde en veldig grei og oversiktlig teig, og flott vind. Men Shiva syntes høye mørke Bobby var veldig attraktiv, og glemte fort at hun var på jobb. Jeg er jo ikke så glad i å søke med andre hunder, for hun er jo veldig glad i å tøyse rundt med andre hunder. Har prøvd det et par ganger på trening, synes jeg ikke hun har fungert bra nok, så det vil jeg trene på og sjekke ut ordentlig så fort som mulig. Av praktiske årsaker endte det ganske raskt med at vi delte oss i to, og jeg synes egentlig det er mye bedre å gå alene. Både fordi jeg kan vie 100% oppmerksomhet om hunden og gjøre akkurat som det passer meg uten å måtte forklare hvorfor, og fordi jeg synes hun jobber bedre da - mer i søksmodus.

 

Det eneste vi fant var en vott og litt kebabrester. Hun viste interesse for et hus, men der var det lys i vinduene, så jeg antar det var derfor. Viste også stor interesse mot et område der en kar kjørte rundt med truck midt på natta, så hun hadde jo nesa på. Flott vind, og hun jobbet fint i sirkler rundt meg. Fikk sendt henne på noen flotte slag ned et juv og opp på andre siden. Bratt og glatt, så hun nølte veldig, men jeg fikk lirket henne over og begge var fryktelig stolte over Redningsbiffen, og feiret det med litt grillpølse. Fint å se at vi kan samarbeide etter 3 timer også, og at kommandoene virker midt på natta.

 

Hele området var en eneste stor anleggsplass, så vi var rimelig skitne begge to da vi kom hjem. Orket ikke tanken på full nedvask av hund i badekar kl. 04, prioriterte å legge min iskalde rompe inntil Joachims mage. Straffen for å ikke vaske Redningsgrisen, var å vaske hele huset faktisk. Trapp, stue og kontor var helt svart av tørket gjørme. Så da ble det vårrengjøring av både hund og hus. Klippet klørne fikk vi også - sjekk bilde av Shiva som lurer på om vi ikke kanskje kan hoppe rett til pølsebitene, og droppe den saksa... Og ja... det hadde vært kjekt med nytt bad før babyen kommer...