Det har blitt uforskammet lite trening disse månedene. Hele Østlandet er innsnødd og jeg har nok en gang blitt gravid. Nå er jeg endelig på andre siden av tremånederståka. Må si det slo hardere til denne gangen - følte meg sjøsyk og utmattet fra den dagen jeg fikk to rosa streker, og bekkenet har annonsert sin avskjed allerede. Skal bli spennende med to barn på såpass kort tid - gleder meg masse - sist gang skjønte jeg jo knapt nok noe som helst, men nå vet jeg jo hva jeg venter på.

 

Men, nok en gang en nådeløs oppkjøring til godkjenningsprøvene, med vårt sedvanlige dårlig utgangspunkt på hund og fører. Nå er det kondisen til Shiva vi må gi oss i kast med. 1 mil på sykkel 3 ganger i uka er planen. Håper det skal gi en brukbar form uten at hun går opp i liminga med en eller annen fantasifull diagnose. Nå er det snart ikke den kroppsdel som ikke har vært refundert av Vesta. Ellers bare passe på å fylle på masse og forhåpentligvis flyte på litt gamme rutine. Forhåentligvis holder formen min utover våren også. Må innrømme at det er litt tyngre når man har en turboprins som holder det gående til 19 hver kveld, og gjerne våkner litt om natta og er i gang igjen litt over 06 dagen etter. Ikke mye til pause da, og ikke mye mulighet for å hvile ut litt etter treninger, etter jobb eller i helgene. Men, jernkvinnen durer på.

 

I dag var første ordentlige trening på to og en halv måned. Snø til opp over halen, så alle bikkjene måtte virkelig ta i. Klapp og funn og klapperekke. Shiva synes dette var helt utmerket, og gikk ganske så fint også da vi gikk en 2-300m tomt. Lystrer meg godt og går langt ut, til tross for at det er så mye slit å bevege seg. Betryggende å se at samarbeidet og lysta er der. Håper det er med å flytte psyken og at vi kan ta det ut i form av driv og lengde når snøen går.