| Profilo di MariaogShivaRedningshunden ShivaFotoBlogElenchi | Guida |
|
30 maggio Prisen for dummeste hund......går til Maria! Eieren av Wineckes Jashiva, sannsynligvis planetens mest kørka hund.
Misæren skjedde i går kveld. Skulle bare gå tur, men ble grepet av basillen. Rasket sammen noen Bacon-stripz (eller hva det nå var jeg fikk av Jon den gangen han jobbet med hundemat), en gammel tennisball, et pledd og en jakke. Jakken ble plassert på ca 800m (triggerpunktet mellom Grønmo og Østmarkkapellet), teppet ble plassert i skråningen opp mot golfbanen helt i starten.
Hadde en knallstart med fine, dype slag og stor iver - mye bedre enn de fleste andre ganger jeg runderer alene. Til tross for nøye planlegging klarte Shiva å få overvær av sporet ut til teppet, men det var først et stykke ut i terrenget. Kom fint mot meg med melding, men akk! Langsmed midtlinjeveien går det en perfekt hundebekk. Shiva falt for fristelsen, og plumpet uti. Jeg ble litt perpleks og sa ingenting. Kom inn uten melding, og med en særdeles tomt blikk. Ble stående på tvers og måpe, tydelig klar over at noe ikke var helt riktig. Ventet et par sekunder, og så spurtet hun opp lia igjen. Ny melding. Ny runde i bekken. Ny måping uten bittet i munnen. Ventet et par sekunder. Hun løper ut mot pleddet igjen, men stopper etter 10m og plukker opp bittet. Men så var det den bekken da. Uti bekken. Spytte bittet. Ny måping inne hos meg. Ventet en halv evighet på at nevroner og synapser skulle virke i topplokket. Så løper hun ut igjen, men denne gangen skrår hun langt fram i terrenget og plukker opp nesten hele sporet fram til pleddet. Prikkfri melding denne gang. Sporløsninger funker alltid for henne.
Kan noen fortelle meg hva jeg burde gjort annerledes? Kunne jo korrigert henne da hun hoppet i bekken. Men det er jo ikke noe å basere seg på siden jeg ikke alltid kan se henne. Ville ikke hjelpe henne inn med lokking heller av samme grunn. Men er ikke så sikker på om hun lærte noe av dette heller... Kunne evt. ha sendt henne på neste side, og sett hva hun hadde gjort (for min egen lærings skyld) men det føles galt å ikke fullføre en melding også.
Runderte glade og fornøyde videre med fint tempo og dype slag. Så fint at jeg glemte å ta riktig sti og vi dermed for en ganske lang omvei opp mot jakka. Synes hun gikk veldig fint, eneste innvending sjelden trakk framover i terrenget, men kom tilbake i samme spor. Tror vinden sto forfra mesteparten av tiden, hvilket kan forklare det. Fant jakka fint på overvær, men da hun kom inn med melding kom det selvfølgelig en kåt hannlabrador og saboterte for oss, og bittet datt ut sammen med hjernecellene. Snudde henne bare og sendte henne på nytt uten problem.
Angrer angrer angrer på feil innlæring av melding!!! 28 maggio Diller og dallerBlir litt lite struktur på treningen nå, siden jeg ikke orker å være med på heldagstreninger. Blir så sliten i hele kroppen av det, og det går ikke over til dagen etter. Har vært hos fysioterapeut og fått noen dødskjipe øvelser som skal gjøres på en ond liten balansepute (trene de små kjedelige musklene nederst i ryggen). Har vært snill pike og gjort dem pliktoppfyllende, inntil jeg leste at gravide ikke skal trene den rette magemuskulaturen, fordi innvollene kan komme tytende ut mellom splitten som oppstår i magemuskulaturen. Riktignok er denne fysioterapeuten en meget kjekk og hyggelig mann (på fysioterapeut-måten) men jeg kommer ikke til å tilgi ham om tarmene mine kommer itl å henge ut i en stripe midt på magen.
Uansett. Var på trening i forigårs - en økt med påfylling. Klapp + funn, og klapperekke. Shiva var storfornøyd og freste rundt som en liten rakett. Spesielt fornøyd med at hun klarte å melde selv om hun badet ute hos fig, og at hun ikke ga seg når hun ikke klarte å finne fig etter klapp. Ellers har det blitt litt sykling og svømming, og endel dager hvor hun bare får småturer. Hadde større planer i dag, men det pissregner, og gravide tåler ikke sur nedbør, så jeg holder meg inne med tekopp og kardemummeboller.
Bilde 1: Håper jeg blir flinkere til å klippe babynegler, enn jeg er til å klippe hundeklør.
Bilde 2: Sjokkbeskjeden: Shiva lurer på hvem denne "Yngvil" er som beordret tvungen ro resten av dagen pga bloddammer i hele huset (Yngvil er en av mine sms-veterinærer.) 09 maggio Vi fyller påFørst av alt: Beklager til alle lesere som unødig ble bekymret over min noe dramatiske formulering i sist innlegg - bikkja har ikke lagt ut på siste reise, ei heller jeg. I går var vi på Steinbordet for trillionte gang. Bikkja runderer nå halvveis etter folk, halvveis etter hannbikkjer. Hannbikkjene i løypa etter oss runderte definitivt etter Shiva og hennes deilige hormoner som tydeligvis lå som en rosa tåke over Maridalen. Hele pelsen var litt slapp - har kastet opp og har sprutbæsj stakkars. Startet med at en ropte på henne på midtlinja og forsvant. Dette har hun tydeligvis glemt, for det hadde ikke så stor effekt på henne. Tuslet av gåre i vanlig langdistansetempo. Jeg synes hun er litt for lav og umotivert, men Johnny er fornøyd, så da bør vel jeg også være det. Ikke helt fornøyd med egen innsats - blir litt demotivert av at hun er så lav og i stedet for å øke hennes glede ved å jobbe for meg, så går jeg og irriterer meg. Skjerpings. Fant også ut hva bitt-problemene fra sist skyldtes. En strikk i bringkobbelet som hadde røket. Fikk fikset det, og da var problemet borte. Men fikk på nytt problem med at hun spytter bittet og glemmer seg når hun bader etter å ha vært hos figurant. Et problem jeg uvitende lagde under innlæringen, men det er jo veldig frustrerende. Vet heller ikke helt hva jeg skal gjøre for å rette på det nå... Alle gode tips mottas med takk! Jeg ser jo på henne at hun har vært hos fig, for hun blir stående og måpe foran meg, og vil ikke ut på nytt slag, men en bunnsolid melding er jo å foretrekke. Andre runde hadde hun litt bedre tempo. Og hun er jo blitt veldig fin å jobbe med. Hun går dit jeg peker, lar seg stoppe og sendes framover og bakover og utover som en liten trekkoppbil, så det er jenta til mor. Og jeg ble sannelig ikke så rent lite sliten av 6 timer i skogen... må prøve å få pisket ut Joachim litt oftere, så jeg kan ta noen kortere økter etterhvert som magen siger nedover på knærne. Men enn så lenge piner jeg meg selv ut på trening og får trivelige komplimenter om at jeg er så utrolig sprek og at rompa mi ligner på Jennifer Lopes sin (særlig... i gravide-jeans med Joachims Gore-Tex selebukse over...). Hmmm. Prøvde forresten å innføre et nytt samlivskonsept i heimen "Kompliment-dagen". Min lysende ide var at vi skulle ha en hel dag tilegnet av Joachim ga Maria komplimenter. Det endte med at Maria ga Maria komplimenter, og at Joachim sa "Ja" når jeg stakk en albue i ribbeina hans og sa "Ikke sant?". Ikke helt det jeg hadde tenkt. Vurderer å prøve "Gave-dagen" neste gang så han får en sjangs til å ta igjen det tapte. 04 maggio Siste reiseSnufs! Innser at det er på tide å gå av beredskapslista. Var på leteaksjon i går, og var rimelig kjørt etter 4 timer i aktivt søk. I dag har jeg rimelig flate batterier. Er jo 6 mnd på vei nå, så det er kanskje ikke så rart. Har vært på 12 leteaksjoner siden oktober og gravid på alle sammen unntatt en. Har avtalt med OL at jeg fortsatt blir ringt opp om det er behov for folk og terrenget er greit. Så en viss illusjon av å være hundefører får jeg fortsatt kose meg med. Gårsdagens aksjon var en blandet fornøyelse. Det fine været var forlokkende, men det viste seg å bli fryktelig varmt både for meg og hunden. Masse sinte høydekurver på kartet - måtte klatre på alle fire og ake meg ned på rompa flere steder. Vanskelig å ta seg fram og vite at man har dekket alt der det er lite vind og mye kupert. Lite vann i begynnelsen av teigen, og jeg syntes hun gikk bedre etter at hun hadde fått kjølt seg ned i en myr. Men hun går trangere enn jeg skulle ønske, og jeg synes fortsatt ikke jeg får til å kvasirundere med henne. Klarer ikke å holde henne i runderingsdrift når terrenget blir så vanskelig at jeg må bruke mye konsentrasjon på å holde meg på beina + dekke området. Skulle ønske hun hadde mer drive til å søkesøkesøke, og ikke bare rusle rundt og vente på at en fert skal ramle inn i nesa hennes. Hun forsvant ved to anledninger, men det viste seg å være over i Susannes teig, så det var nok hennes fert hun jobbet med der. På returen fikk jeg en B-hundefører fra ko til å legge seg ut rett ved bilen. Shiva slo fint, men klarte ikke å ta bittet hos figurant!? Heller ikke på andre forsøk. Ble i tillegg angrepet av tusen maur, så alt ble bare tull. Prøvde også på en sekk ved bilen etterpå med samme resultat. Fikk justert bittet litt nedover, og da gikk det. Joachim sa også at hun slet med det da han lå fig for henne på onsdag, men siden vi er gift hører jeg jo bare på 50% av det han sier. Det var mildt sagt ganske bekymringsverdig å oppdage etter en leteaksjon! Det rare er at hun jo klarte å ta det i begynnelsen av søket da hun feilmedte på et tre (andre gangen hun har gjort det i sitt liv - sikkert en golfspiller som har tisset på det eller noe, for hun var helt bestemt). Så bittet må rett og slett ha beveget seg oppover halsen hennes i løpet av søket. Vurderer å bytte tilbake til det gamle oransje som har litt mer egenvekt, men problemet med det var at hun hektet i det stadig vekk uten at det løste seg ut. Ellers prøvde hun å melde på noen golfspillere langt utpå golfbanen på vei hjem fra teigen. Men da golfmannen svingte kølla rett foran henne datt hun litt ut av modus stakkars og ble mest opptatt av å hjelpe mannen å få ballen ut av dammen... |
|
|