Her går det unna!

Mellom 6 juni og 23 juni klarte jeg å skvise inn 10 dager i København, 2 dager i Bodø, 3 dager i båt på fjorden, 2 dager i Trondheim, 2 dager i Helsinki og så 2 dager på hytta i Sverige. Har nå returnert til heimen, litt rikere, klokere og mer sliten. Shivassen ble oppbevart av en blanding av Joachim, Camilla og mamma. Har vært rimelig kaputt etter at jeg kom hjem, og mye jeg må få ferdigstilt før jeg går i permisjon, så det har blitt lite på Shivassen i det siste.

Men i dag fikk vi da sannelig rundert litt på Østmarkssetra. Jobbet fint på første figurant, da hun måtte sirkle endel for å skille spor og overvær + meldte fint til tross for at fig hadde tennisballen liggende rett foran seg, og jeg tror hun var en tur innom en bekk. Fortsatte forbi myra (fikk faktisk sendt henne over hele myra) og hun føk ut på et flott overværsløsning på en genser jeg hadde klatret opp en fjellskrent og hengt i et tre (passende aktivitet 5 uker før termin). Avsluttet der mens leken fortsatt var strålende god for begge parter og gikk en god tur med Shibby, som Shiva har lagt all sin elsk på.

Klasket inn litt bilder her:

1: Hele Team Gjølle i toseteren på en Nidelv 24. Sannsynligvis ikke laget for lang mann, høygravid dame og 30 kilo schäfer, men der det er hjerterom er det romperom. Innleid i anledningen at jeg ble 30 år (alene på hotell i København, så feiringen kom halvannen uke senere). Supert vær 2 av 3 dager.

2: Båtshunden Shiva koser seg som back seat driver. Tilpasset seg fint i båten og lot seg greit løfte etter vesten; da henger hun helt passiv og har litt vel stor tillit til at vi ordner opp for henne. Eneste krøll var en natt da hun klarte å stikke sin spisse snute ut gjennom kalesjen, men så ikke klarte å rygge sin brede bak inn igjen, og ble sittende molefunken på den 30 cm brede plattingen bak på båten halve natten.

3: Hva er vel bedre enn hjemmekontor i senga med en slik sekretær?

4: Mine gode venner har hentet sin omplasseringshund i dag. Perfekt blanding av labrador og schäfer. Akkurat som Shiva mht. å være lydhør og lettmotivert, men med "Av-knapp" og sunn rygg. Litt misunnelig gitt...

5: Shiva må være med på jobben om dagen, da vi pusser opp vaskerom og bad. Shiva elsker håndtverkere, kaster seg inn i bilene deres, løper i beina deres og henter pinner til dem. Det blir dyrt med timeprisen... Så da deler vi kontor og en iskrem i ny og ne (eller hver dag...)

Team Gjølle gjør det ikke så bra i tester om dagen.

 

Shiva mistet desverre toppscoret i Aftonbladets IQ-test, da hun kom både når jeg ropte "Shiva" og "Kylskåp". Riktignok identifiserer hun seg sterkt med kjøleskapet, men det er jo litt trist å ikke vite hva man heter i en alder av 4 år...

 

Og i dag dumpet jeg over en frekk test på Din Side. "Er du klar for barn?". Jeg svarte så ærlig som bare jeg kan, hvilket alltid straffer seg. Selvfølgelig skulle jeg svart at jeg ikke klarer å la være å dulle med barn på bussen og at jeg er klar for å legge karrieren på hylla. For her er dommen:

 

 

Har ennå 9 uker igjen til å bli helt klar. Har allerede prestert å svare Joachim i en diskusjon om valg av bil, "Hæ - hvorfor skal vi ha barn i bilen?... (kikke ned på bulende mage)... Åh, eh, jah...", og da jeg var å hentet barnevogna vi får låne av søsteren min i dag, følte jeg en sterk trang til å forklare til alle forbipasserende at "Den er ikke min assa, jeg bare låner den - jeg er ikke sånn barnevognmenneske, egentlig!"

 

Var med Yngvil og noen av hennes treningsvenner i går. Passe rolig tempo for tjukkebolla meg, men får jo litt prestasjonsangst av disse konkurransemenneskene. Hundene deres er så overnaturlig lydige og alt går i et rasende tempo. Nå vil jo ikke jeg ha høyt tempo til mitt bruk, men overnaturlig lydig hund hadde ikke gjort noe...

 

Hang med på et par spor og observerte - vekket sporsuget mitt igjen i allefall. Var så heldig å få lagt ut to helt fremmede figuranter til rundering. Glemte å be dem om påvirkning, men det trengtes ikke. Shivassen suste ut i passe tempo og holdt fin flyt faktisk hele veien. Veldig fornøyd med økta. Fikk henne til og med over den dustete kanten på venstresiden (jah - steinbordet it is), og hun forsvant langt ut av syne og var passe lenge borte på alle slag. Måtte seff dobbeltkommandere henne et par steder, men det var mer som bekreftelse på at vi er på samme lag.

 

Fant begge fig på overvær, og på ganske lang avstand. Fin vind til Maridalen å være. Gikk vel oppmot 800m, men det føltes som om vi bare kunne gått og gått, for da hadde hun lagt seg i et bra arbeidstempo.

 

Shivassen fikk sluppet seg på ut på et felt også gitt. 10x50m. Jeg har jo ikke noe system på slikt, og ikke har vi trent felt siden vi besto prøven for 2 år siden... men hun snurrer nå rundt utider og gir seg ikke før hun finner noe å ta med til mor.

 

Deretter var det rett i seng, kun for å drømme at jeg synkronsvømte Polonaise med Herr og Fru Engeland (WTF?! Men, det var hyggelig det altså). For så å bli vekket av en liten fot som presset seg opp under ribbeinet mitt og tydelig satt fast oppider! Det kan visst skje, og jeg vurderte en stund om jeg skulle reise meg opp slik at junior kunne skli ned igjen, men kom til den konklusjonen at det var mer fristende å få barn med klumpfot enn å måtte stå opp akkurat da. Snudde meg til andre siden, hvilket er krevende nok for øyeblikket. Men hadde nesten ikke vondt i ryggen - kanskje fordi fysioterapeuten stakk strømførende nåler i setemuskulaturen min i går, slik at det nå ser ut som om jeg har fått svartedauen på ene rompeballen. Hva gjør man ikke for å kunne fortsette å rundere? Bekkenet er i allefall fast og fint.