Har vært på et par leteaksjoner i det siste. Funker egentlig ganske greit nå. Begynner å bli litt mer rutinert på alle småting som å pakke beredskapssekken, ordne m GPS, samband, finne fram, finne teig og blir ikke så stressa som før. Synes også Shiva går mye videre enn før (vidt til å være mamma-dalt-schäfer-tispe vel å merke). Bra å få brukt oss litt i allefall. Nå sitter jeg i soffan hjemme og nyter min termos med te, etter hederlig innsats på E18 og i KO. Lenger kom jeg ikke denne gangen - sist søndag var jeg ute ca 3t og søkte rundt Bondivann. Bratt og vått som vanlig.

 

Ellers har vi trent litt kondis - bare litt enkel sykling - hun går jo i oppløsning hver gang jeg tar for mye i med noe. Synes hun virker piggere nå, så jeg håper det kan bidra litt. Ble jo fint lite aktivitet på henne en lang periode her. Men hun er fortsatt drit irriterende å ha i hus. Blir så fryktelig ivrig hver for alt mulig tull. Hver morgen oer det hilseseremoni så det holder, det samme når noen kommer hjem etter å ha vært ute en stund. Når det er mat involvert, blir hun helt idiot, og ennå værre når hun skjønner at det er tur/aktivitet på gang. Riper i parketten og full gallopp så hun sklir over ende i svingen i gangen. Og hun har vært helt grusom å kjøre T-bane med til jobb - uler og piper og pistrer når folk går av T-banen og forsvinner ut i det store intet. Sammen klarte vi å velte sykkelen min på en stakkars kar inne i vogna, velte alt innholdet i veska mi utover, vannflaska sprakk, Shiva hoppet rundt som en gal og dryppet løpetidsblod over alt, og jeg hadde bare lyst til å legge meg på skinnegangene foran T-banen med min sykkel, mitt barnesete, min dumme hund, men kaotiske veske og min brustne vannflaske.

 

Har rundert litt på kveldstid, og det har sett bra ut i det siste. Men må trene i dagslys for å få tatt ordentlig tak i problemet med stoppinga hennes. Nå håper jeg å få mulighet til det, for jeg må være hjemme i ca 3 uker nå pga manglende barnepass. Herlig tid å ta ut ferien sin...

 

Ellers ser det ut til at Magnus sitt første ordentlige ord (utover Au, Mmmm, mamma og pappa) er Shiva  Vi lurte veldig på hvorfor han ropte Shiteee! Shiteeee! hele tiden.

Argh. Fra dårlig til værre.

 

Var oppe til konteprøve og det gikk i dass. Ble liggende 1t på startstreken, og biffen var lettere elektrisk da vi startet. Funn på første slag, deretter suste vi videre i ca 500m i upåklagelig fart. Litt ustyrbar, så det ble litt uelegant gauling fra min side, som jeg i etterpåklokskapens lys bare kunne ha droppet. Etter ca 500m begynte hun med sine sedvanlige stopper, men gikk i og for seg langt og fint ut når hun først satte igang. Deretter ble det ganske trått et par slag, og før jeg fikk sukk for meg ble jeg nok en gang stoppet. I enda mer etterpåklokskap ser jeg at jeg burde ha dekket henne og gitt henne en liten pause da det begynte å stokke seg, men gjort er gjort og spist er spist.

 

Nå er jeg bare drittlei NRH, trening, hunden og meg selv. Dagene starte kl 6 og går i ett med barn, jobb, matlaging, ordning, mer barn og så kl 19:30 synker jeg sammen i sofaen og blir ikke fristet til hunderelaterte utflukter alene i mørket og regnet. Dermed har hunden ligget brakk i nær 1 mnd nå, og det funker dårlig med Shiva som må trenes masse med for å holde nivået. Dårlig kondis hjelper jo heller ikke på situasjonen. Ser ikke for meg hvordan jeg skal finne mulighet og energi til å trene så mye som må til for å bestå en ny prøve, og ser heller ikke for meg hvordan jeg skal kunne bruke 1 uke på hovedkurs om jeg dumper på siste prøve i år. Og i bunn og grunn skjønner jeg ikke hvordan jeg skal komme meg igjennom en prøve uten å få en sånn stoppe-fase. Vi kommer oss jo ut av den, men det hjelper ikke når jeg blir strøket før vi kommer igang igjen.

 

Behold the power of positive thinking... Kan høyst strekke meg til å vurdere å vurdere å ta meg sammen.

 

Var på trening i dag, og hadde samme fine starten, men så mer og mer knot nærmere 600m. Synes ikke det hjalp å pause henne heller. Eneste lyspunktet var at hun meldte etter mye overveielse på en særdeles merkelig mann som vandret parallelt med oss litt uti terrenget. Han lurte på hvorfor vi ikke brukte katter i stedet, siden de hadde godt nattsyn. Nei si det.