Redningshunden Shiva: Leteaksjoner

Siste reise

Fri, 04 May 2007 12:07:41 GMT

Snufs! Innser at det er på tide å gå av beredskapslista. Var på leteaksjon i går, og var rimelig kjørt etter 4 timer i aktivt søk. I dag har jeg rimelig flate batterier. Er jo 6 mnd på vei nå, så det er kanskje ikke så rart. Har vært på 12 leteaksjoner siden oktober og gravid på alle sammen unntatt en. Har avtalt med OL at jeg fortsatt blir ringt opp om det er behov for folk og terrenget er greit. Så en viss illusjon av å være hundefører får jeg fortsatt kose meg med.

Gårsdagens aksjon var en blandet fornøyelse. Det fine været var forlokkende, men det viste seg å bli fryktelig varmt både for meg og hunden. Masse sinte høydekurver på kartet - måtte klatre på alle fire og ake meg ned på rompa flere steder. Vanskelig å ta seg fram og vite at man har dekket alt der det er lite vind og mye kupert. Lite vann i begynnelsen av teigen, og jeg syntes hun gikk bedre etter at hun hadde fått kjølt seg ned i en myr. Men hun går trangere enn jeg skulle ønske, og jeg synes fortsatt ikke jeg får til å kvasirundere med henne. Klarer ikke å holde henne i runderingsdrift når terrenget blir så vanskelig at jeg må bruke mye konsentrasjon på å holde meg på beina + dekke området. Skulle ønske hun hadde mer drive til å søkesøkesøke, og ikke bare rusle rundt og vente på at en fert skal ramle inn i nesa hennes.

Hun forsvant ved to anledninger, men det viste seg å være over i Susannes teig, så det var nok hennes fert hun jobbet med der. På returen fikk jeg en B-hundefører fra ko til å legge seg ut rett ved bilen. Shiva slo fint, men klarte ikke å ta bittet hos figurant!? Heller ikke på andre forsøk. Ble i tillegg angrepet av tusen maur, så alt ble bare tull. Prøvde også på en sekk ved bilen etterpå med samme resultat. Fikk justert bittet litt nedover, og da gikk det. Joachim sa også at hun slet med det da han lå fig for henne på onsdag, men siden vi er gift hører jeg jo bare på 50% av det han sier. Det var mildt sagt ganske bekymringsverdig å oppdage etter en leteaksjon! Det rare er at hun jo klarte å ta det i begynnelsen av søket da hun feilmedte på et tre (andre gangen hun har gjort det i sitt liv - sikkert en golfspiller som har tisset på det eller noe, for hun var helt bestemt). Så bittet må rett og slett ha beveget seg oppover halsen hennes i løpet av søket. Vurderer å bytte tilbake til det gamle oransje som har litt mer egenvekt, men problemet med det var at hun hektet i det stadig vekk uten at det løste seg ut.

Ellers prøvde hun å melde på noen golfspillere langt utpå golfbanen på vei hjem fra teigen. Men da golfmannen svingte kølla rett foran henne datt hun litt ut av modus stakkars og ble mest opptatt av å hjelpe mannen å få ballen ut av dammen...

Hat-trick

Mon, 16 Apr 2007 14:13:29 GMT

Nok en leteaksjon, også denne gangen med funn fra hundefører i NRH. Så nå har jeg vært med på tre aksjoner med hundefunn - derav tittelen (omtrent det eneste fotballuttrykket jeg kan...)

Denne gangen ble savnede funnet i god behold av Sjur, så grattis til ham! Vel å merke var Shivassen & Sjakk på sporet av savnede, bokstavelig talt, men det var langt unna funnstedet, og til tross for at hun er en utmerket sporhund, vil jeg på ingen måte garantere at hun hadde sluttført et laaaangt 6 timer gammelt spor.

Ting jeg ser jeg trenger mer praktisk trening i videre:

- søk sammen med annen ekvipasje (denne gangen spor, sist gang teig)

- hvordan avsøke yttergrensene av teig i skiftende vindforhold

- hvor kjøpe ønskekvist/krystallkule, slik at jeg kan avsløre skjulte bekker under snø så jeg ikke ramler på magen oppi dem

Redningsgrisen

Wed, 04 Apr 2007 06:06:05 GMT

Etter helvetesuke med ekstrem jobbing non stop (inkludert å være panelleder, på engelsk, i Storsalen på Folkets hus, blåst opp på to enorme tv-skjermer... tok litt tid å komme seg etter den skrekken), for ikke å nevne skikkelig kjip forkjølelse, så sank jeg sammen i soffan mandags kveld. Rett før jeg skulle legge meg (eh... kl. 10), tikket det inn en sms om aksjon. Siden jeg ikke klarer å nekte meg selv noe - leteaksjon er jo spennende på sin måte - så dro jeg av gårde.

Vanligvis blir jeg innmari stressa av utkallinger - adrenalinet stiger bra mens jeg pakker sekken, prøver å finne ut oppmøtested, og andre ting som er en større utfordring for meg enn for andre normalt begavede og ryddige mennesker. Men nå bestemte jeg meg for å droppe stressinga - har jo ikke lyst til å lage en ADHD-unge ut av stakkarn inni magen min, og det tok meg ikke mange minuttene ekstra å bli klar.

Fikk beskjed om å gå to og to av politiet. Hadde en veldig grei og oversiktlig teig, og flott vind. Men Shiva syntes høye mørke Bobby var veldig attraktiv, og glemte fort at hun var på jobb. Jeg er jo ikke så glad i å søke med andre hunder, for hun er jo veldig glad i å tøyse rundt med andre hunder. Har prøvd det et par ganger på trening, synes jeg ikke hun har fungert bra nok, så det vil jeg trene på og sjekke ut ordentlig så fort som mulig. Av praktiske årsaker endte det ganske raskt med at vi delte oss i to, og jeg synes egentlig det er mye bedre å gå alene. Både fordi jeg kan vie 100% oppmerksomhet om hunden og gjøre akkurat som det passer meg uten å måtte forklare hvorfor, og fordi jeg synes hun jobber bedre da - mer i søksmodus.

Det eneste vi fant var en vott og litt kebabrester. Hun viste interesse for et hus, men der var det lys i vinduene, så jeg antar det var derfor. Viste også stor interesse mot et område der en kar kjørte rundt med truck midt på natta, så hun hadde jo nesa på. Flott vind, og hun jobbet fint i sirkler rundt meg. Fikk sendt henne på noen flotte slag ned et juv og opp på andre siden. Bratt og glatt, så hun nølte veldig, men jeg fikk lirket henne over og begge var fryktelig stolte over Redningsbiffen, og feiret det med litt grillpølse. Fint å se at vi kan samarbeide etter 3 timer også, og at kommandoene virker midt på natta.

Hele området var en eneste stor anleggsplass, så vi var rimelig skitne begge to da vi kom hjem. Orket ikke tanken på full nedvask av hund i badekar kl. 04, prioriterte å legge min iskalde rompe inntil Joachims mage. Straffen for å ikke vaske Redningsgrisen, var å vaske hele huset faktisk. Trapp, stue og kontor var helt svart av tørket gjørme. Så da ble det vårrengjøring av både hund og hus. Klippet klørne fikk vi også - sjekk bilde av Shiva som lurer på om vi ikke kanskje kan hoppe rett til pølsebitene, og droppe den saksa... Og ja... det hadde vært kjekt med nytt bad før babyen kommer...

Leteaksjon Ski

Sat, 10 Mar 2007 14:03:35 GMT

Etter 3 deilige treningstimer i løssnøen i skogen, ble vi sannelig kalt ut på aksjon. Jeg var hos svigermor og flyttet et enormt bord, men jeg var i KO ca 1 time etter utkalling, så det var jo ikke så værst. Fant greit fram, knotet litt med å overføre teigen fra 711-kart O-kartet vi fikk delt ut, men kom meg greit fram til teigen, og fikk låne et 711-kart av snille Lise.

Ettersøkning åpner alltid tusen spørsmål om hva som er beste og sikreste strategi. Her var det dårlig med vind, og et mye beferdet område. Ettersom det var snø, var det logisk å holde et godt øye med spor, og Shiva er jo glad i det, så jeg speidet til høyre og venstre etter spor i løssnøen og lot henne følge opp alt som gikk ut fra hovedstien der vi gikk. Det eneste sporet som ledet noe sted, var et dagergammelt trugespor, som hun ivrig fulgte opp, og etter kort tid, viste det sporet seg å være østre begrensning i teigen min. Umulig å se at det var noe sti der - ikke merket, og like tett som resten av teigen. Så takk til trugemannen. Var nesten tilbake til utgangspunktet da hun plutselig satte nesa i været og for inn i skogen. Jeg fulgte opp, og hun var ute på lange søk inni der. Men det ble ikke noe løsning på det, og det eneste jeg kunne se var dyrespor. Og mens jeg sto der og funderte på om jeg skulle begynne å krysse inne i teigen, eller betrakte den som ferdig, så ble jeg ringt opp av KO om at det var gjort funn.

Sannelig hadde ikke Burman kjempet seg gjennom et langt og krunglete spor, og kommet i mål. Jeg ble utrolig glad og stolt på Burman og Sidsels vegne, selv om utfallet jo helst skulle vært et annet. Men alle de helvetes klapperekkene, all svetting og banning, all den enorme innsatsen vi nedla i høst, har gitt resultater. Og etter hva jeg forsto var det en god sporhund som måtte til for å komme i mål pga. vind- og terreng-forhold, og Burman er etter hva jeg vet en av de mest stødige sporhundene vi har på lista i Oslo.

Og jeg kan fortsatt gå å lure på om jeg måtte ha krysset med fram og tilbake i teigen for å ha dekket den ordentlig. Så jo ingen sporutganger, og terrenget ville tatt en evighet å forsere, men samtidig var det så dårlig vind at det hadde vært umulig å få overvær dersom vi hadde misset et spor...

Redningsbilen

Wed, 10 Jan 2007 18:41:48 GMT

Nok en gang forsøker vi oss med redningshund, men ender opp som redningsbil. 16 mil tur retur Rakkestad på til dels sinnsykt glatte veier, uten å komme i søk. Kjørte forbi en liten bil som hadde krasjet med lastebil og blitt slengt ut på et jorde. Stoppet og spurte om hun trengte hjelp, men alt var visst ok da og det var en tredjeperson der. Da jeg kjørte tilbake så jeg hvor utrolig smadra bilen var, og leste i avisa at hun hadde blitt hentet i ambulanse med bryst- og buksmerter... Stakkars, hun var vel i adrenalinsjokk da jeg snakket med henne.

Uansett, ankom KO og ble satt på vent med andre hundeførere for å få instrukser av politiet. Spiste litt frokost, tvinnet litt tommeltotter, så var det litt løping i gangene og den savnede var tydeligvis blitt funnet i et vann. Triste saker, men heldigvis ingen av hundeførerne som hadde hatt det som søksområde da de søkte i natt.

Siden jeg hadde avtalt trening med Johnny, så var det jo bare å forbli i GoreTexen. Prøvde å legge opp til et Janca-funn (dvs. man slipper hunden ut av bilen, surrer litt rundt og ser om hunden er "på" nok til å følge opp fert og melde). Opplegget var upåklagelig, men Maridalsvinden stakk kjepper i hjulene. Tok henne bare ut av bilen med utstyret på, og gikk planløst noen meter innover i skogen. Hun tisset litt, badet litt, og jeg sa ingenting. Planen var selvsagt at hun skulle få ferten av Johnny, men den traff åpenbart ikke. Jeg sto bare stille og hun begynte å leke med pinner i frustrasjon. Var tydelig ikke i turmodus. Sa ingenting. Gikk litt videre og plutselig dro hun avgårde, men da var det selvsagt sporene hun hadde fått ferten av. Må prøve det en dag det er bedre vind. Har også lyst til å trene/prøve på det når jeg har henne i bånd. Kjipt å leie henne forbi et funn uten å skjønne det.

Så skulle vi fortsette med en vanlig rundering. Skulle gå noen hundre meter og så en snasen sløyfe og få fig helt i slutten av sløyfa. Men lillebiffen gikk lange og fine slag, og fikk dermet fig i starten av sløyfa - hvorfor kaste bort tid? Hadde også to flotte meldinger på sekk. Siste økta skulle vi ha en vanlig rundering ca 500m. Hun suste av gårde, og også her tok hun fig på lang avstand da hun kom på vei inn fra et slag.

Godt å se at alt funker, at hun følger opp på lang avstand, melder fint på døde figuranter og sekker. Veldig høyt motivert. Har jo vært litt trått på ettersøkningene fordi vi har gått så lenge og jeg ikke har vært flink nok til å belønne og motivere. Og av grunner som snart blir åpenbare, har jeg stort sett bare ligget og dratt meg på soffaen de siste ukene. Men biffen gjør jobben uansett.

Nå reiser jeg fire uker til USA for å bli litt klokere og hehehe kose meg i 30 grader og ørkensol

Offensiv start på 2007

Mon, 01 Jan 2007 20:32:01 GMT

2007 rakk ikke bli en dag gammel før det utkalt til leteaksjon i Ås. Jeg var som vanlig ute av døra på mine 20 minutter. Litt plunder med fylling av bensin og å få tak i batterier siden alle var utsolgt. Ble også rimelig frustrert over en venn som fikk låne kompasset mitt på betingelse av å gi det tilbake dagen etter (og det var for tre dager siden...). Kom nesten fram før aksjonen ble avblåst. Hyggelig for savnede, men Shivassen var nok litt skuffa, så jeg slepte meg en runde på sykkel rundt Østensjøvannet for å kompensere.

I går var det jo Shivas favorittdag da apportgjenstander fyker hvinende gjennom lufta akkompagnert av lyd og lukt (Klok av skade lot jeg henne være inne kl. 24 i går, etter at hun ivrig forsøkte å fange alle naboens raketter sist år). Men hun fikk være med hele kvelden sammen med alle favorittmenneskene hennes, danse med alle, ligge i soffan og endte til slutt snorkende mellom Gunnar og meg i senga.

To i en-leteaksjon

Wed, 27 Dec 2006 11:39:11 GMT

Her får vi kjørt oss. Ble kalt ut i åttetiden for å lete etter savnet skøyteløper som skulle gå fra Mylla til Skar. Shivassen var nok en gang utlånt til Camilla for litt dog-jogging, så jeg tok med begge, siden Camilla er lommekjent i området og har vært ute en vinternatt før.

Oppe i ko var det hektisk aktivitet med helikoptere, masse politibiler, ambulanser og journalister - det var OL-løpern Ivar Formo vi lette etter (knapt noen hemmelighet, siden det er all over the news i dag). Vi fikk utdelt et greit område fra Kikut til Sandungen, og runderte i vei. Etter halvannen time ble det avblåst da savnede var funnet i en råk ved Sandungen. Men siden det var oppdaget en råk et annet sted også, der det var funnet endel gjenstander, så ble det satt i gang nytt søk etter denne. Etterhvert ble det klart at bare noen av disse gjenstandene tilhørte den personen som hadde gått i råken, så man måtte kvittere ut det området. Og vi var jo der klar til innsats, så da ble det en ny aksjon på rappen.

Der fikk vi en ganske stor teig. Bestemte meg for å gå en sti til enden av teigen og så søke av vannkanten hele veien opp igjen, så krysse inn til en hytte og deretter krysse inni teigen. Men den onde stien var umerket og forsvant umiddelbart, så snudde opplegget og satte kursen mot hytta og vannet. Hytta ringet vi rundt på GPSen, men så aldri i virkeligheten. Utrolig kronglete å gå på GPS-kurs i mørkt og ulendt terreng. Nede ved vannet var det litt lettere å ta seg fram, så det gikk ganske radig, men returen opp den ikke-eksisterende stien var mildt sagt tung. Gleden ble ikke større da jeg oppdaget at jeg hadde tatt med meg feil termos - den som fortsatt hadde lunken og surnet te fra sist ettersøkning. Denne teigen var håpløs å rundere i, og bikkja var sliten etter mange timer søk, og en mils joggetur tidligere på dagen. Men nesa var med - da vi nærmet oss slutten av teigen krysset vi et område en annen hundefører hadde vært i, og da forsvant hun i flere omganger, sannsynligvis for å utrede sporene.

Vel tilbake i KO lastet vi over GPSen, og de snille mennene fra Folkehjelpa hadde laget lapskaus til oss. Var så sliten at jeg ikke husket å takke pent, men i allefall: Tusen takk for lapskausen! Shiva fikk restene og var så begeistret at hun spiste opp deler av papptellerknen også. Nok en gang var jeg sist i KO, men det var ikke så rart, siden jeg hadde den største teigen som lå lengst unna, og PCen til politimannen viste at jeg faktisk hadde gått nesten dobbelt så langt som de andre i den siste teigen, så det var jo en trøst.

Uansett, utrolig trist med utfallet, og ganske ufattelig at to, muligens tre personer har gått igjennom isen sist døgn, så en oppfordring til alle om å holde seg godt unna isen på vannene i området her!

Nok en gang litt klipp:

Et lekkert bilde av helikopteret som jeg hadde tenkt å fly i

Topphundeførererne diskuterer søksstrategi

Leteaksjon i Østmarka

Sat, 23 Dec 2006 23:13:49 GMT

Så sannelig kom Team Gjølle seg ut på aksjon! Første gang rakk jeg bare å kjøre hjem, andre gang rakk jeg å sette meg i bilen, og tredje gang rakk jeg nesten fram til KO før det ble avblåst. Ble oppringt litt før midnatt og kom meg brukbart raskt avgårde.

Siden jeg hadde plassert bikkja hos Korrupte-Camilla, måtte jeg reise til Majorstua for å hente henne. Så dro jeg ut mot Ytre Enebakk og ventet på nærmere instruksjoner. Men siden det var så dårlig dekning fikk jeg ikke tak i BA, så jeg måtte kjøre en god del ekstra der og.

Vel framme i KO fikk jeg tildelt to stier som krysset hverandre som et kors. Startet friskt ut på den ene stien. Shiva runderte fornøyd, men nok en gang hadde jeg en litt nølende start. Hun stopper gjerne opp og ser på meg, så jeg må dobbeltkommandere henne endel, men da går hun fint og lenge. Var ganske flink til å belønne og ta små pauser i starten. Hadde gått ca en time da hun begynte å vise interesse for en område rundt et lite tjern. Jeg fulgte på, og det så ut som om hun etterhvert slo over på et spor, men det ble ikke noe mer utav det. Usikker på hvor mye man kan avvike fra planen sin også, særlig når det er så mange ute og søker - blir jo fort til at man bare går å jakter på et Røde-Kors-lag. Litt senere viste hun interesse utover en vann også. Begynte å trekke utover isen, og den var alt annet enn solid, så jeg måtte rope henne av.

I enden av stien tenkte jeg at jeg like godt kunne runde på andre siden av vannet i stedet for å gå samme vei tilbake og for å få sjekket ut den siden hun ville over til, og fordi det ikke var særlig omvei. Det viste seg å være en ganske elendig ide etterhvert, da den lille stien tok slutt. Sinnsykt tett enkelte steder, og ikke minst ufattelig bratt. Den lille høydekurstripen på kartet burde vært svart, taggete og med røde utropstegn. Måtte snu gå tilbake og klatre rundt, ake på rompa osv. Begynte å bli litt sliten og frustrert og så for meg at savnede var funnet og aksjonen var over for lenge siden, men uten mobildekning og sambandskontakt så var det jo bare å tråkke på. Hun viste også endel interesse for et eller annet en liten periode, men det ble ikke noe ut av det. Forsøkte å følge det opp, men vinden var ikke på vårt lag. Den hvite tåken fra pusten min ble ofte bare hengende i en kladd foran munnen min uten å bevege seg en millimeter.

Til slutt kom jeg til det som skulle vært stikrysset der jeg skulle velge sti nummer to, men den stien var objektivt borte fra planeten. Prøvde i alle retninger og krysset den ørten ganger på GPSen, uten annet resultat enn å stange i en fjellvegg i den virkelige verden. Satte kursen tilbake til bilen, for da var klokka over 05. Også den stien jeg valgte tilbake levde et annet liv en GPSen, og jeg var sistemann tilbake i KO av hundeførerne litt før 06.

Synes det hele funket fint i starten, men etter turen over skrenten ble for dårlig med pauser og jeg følte meg ganske sliten, så neste gang bør jeg være litt mer føre var. Off piste i mørket er heller ingen god ide. Men utrolig guffent med de stedene der jeg følte at hun hadde noe i nesa. De rundt vannet fikk vi utredet godt, og jeg tror kanskje det var frostknekkingen fra isen + vinddraget som tiltrakk oppmerksomheten hennes der. Men den perioden hvor hun sniffet rundt oppe på fjellskrenten lå jeg våken og tenkte på i natt. Vet ikke hva jeg kunne annerledes, men det er jo gratis å gruble. Nede i ko kopierte de sporloggen fra GPSen, så de vet i allefall hvor jeg har vært og ikke. Heldigvis ble mannen funnet i dag i god behold. Fin julegave for ham! Ble funnet av Røde Kors - hrmf! Skulle likt å vite HVOR! Tar død på om det var i mitt område!

Vel hjemme fikk jeg en time på øyet før mamma kom for å hente meg. En herlig to-dagerstur til mormor, der min mor og min tante har en liten greie om hvem som har mest veloppdragne døtre, så det er bare å springe og hente og orde og fikse. Desverre sovnet jeg i bilen, på soffan, og utover kjøkkenbordet mens jeg skulle passe på at juleskinka ikke ble brent... Shiva åkte tilbake til Korrupte-Camilla, og fikk til og med sin egen spesialstekte biff på besøk hos moren hennes. Hjelpes meg. Hun er faktisk merkbart tykkere på midten etter bare to dager. Sist hun var hos Camilla fikk hun 5 hele grillpølser...tilsvarer vel en måneds innsats i runderingsløypa...

Her er noen klipp fra nyhetene:

Hunde-leter meldt savnet

Gråtende gjenforening med savnet mann

http://www.nettavisen.no/innenriks/article843590.ece

Stig gjorde funn

Tue, 12 Dec 2006 11:10:49 GMT

Så ble det en tredje blogg i kategorien "Leteaksjoner". Skulle ønske den hadde et annet utfall.

Ble varslet om mulig aksjon på SMS. Rett før 22 kom utkallingen. Selv om jeg er forkjøla så følte jeg meg i god nok form til å stille. Men rett før jeg kom fram fikk vi ny SMS om at Stig hadde gjort funn av savnede, omkommet. Siden jeg har trent med Stig i mange år, føltes det mest riktig å dra til KO og prates litt. Og siden jeg er så fersk var det også en god anledning til å få med seg politiprosedyrene og hvordan det opplevdes i praksis. Veldig glad for å ha fått med meg den erfaringen i tilfelle det skulle være meg som gjør et slikt funn en gang.

Mest av alt er jeg bare utrolig stolt og glad over lille Janca som en gang i tiden hoppet og spratt hysterisk glad i alle retninger med hageslangeløsbittet som et sugerør ut av den flate boxermunnen sin, mens jeg og Stig prøvde å skjønne hva "Apport" egentlig var for en merkelig øvelse. Og Mebustexpressen som gjorde funn før BA var på plass i KO til og med! Kjappere funn skal godt gjøres. Nå skal det vel sies at det var Janca som sto for express-delen, mens Mebust fortsatt sto på veien og fiklet med hodelykta si.... Og ikke minst gode venn og kartleser Jon som var med og gjorde dette til en lettere sak å takle enn om Stig hadde vært alene. Et bra team på alle måter.

Ulv! Ulv!

Fri, 27 Oct 2006 07:55:57 GMT

Mens noen ligger og sover, står andre opp kl. 0539, kler på seg, lager matpakke, snurrer seg inn i regntøy, setter seg i bilen og finner fram kartboka. Legger bort kartboka, går ut av bilen, kler av seg og går og legger seg igjen. Min andre nesten-aksjon på en uke.

Hva lærte vi av dette? Jeg brukte 20 min på å komme meg ut døra. Er det for tregt?

Diskuterte med BA om jeg for eksempel burde spist frokost mens jeg var på do. Av egen erfaring (?) frarådet han meg det. Men vi var begge positive til den ideen Stig og jeg har diskutert: Installere brannmannstang fra soverommet og ned gjennom soltaket på bilen. BA mente jeg også burde sette skoene klar i buksene, så jeg bare kan hoppe rett i.

Brukte også fryktelig lang tid på å skjønne hva BA mente med at savnede var søtti sekstifire. Hvordan kan noen være det? Var det en mystisk kode? Etter tre forsøk skjønte jeg at han sa "født i sekstifire"... Ikke lett når hjernen ligger i senga og kroppen står i stua.

Og refunderer NRH utlegg til å ringe 1881's veiforklaring når jeg blir utkalt på tidspunkt der jeg av høflighetsgrunner må anta at både Jon og Espen sover og ikke gidder å forklare meg hvordan jeg skal kjøre? 1881-damen burde forøvrig sendes på kurs hos Jon og Espen, for hun var helt ubrukelig.

Og hvorfor, HVORFOR fikk jeg ikke en Volvo XC 70 av NRH da jeg ble godkjent? Ryggsekktrekk fikk jeg, men ikke en skikkelig bil nei...

Droppet forsøket på å sovne igjen, og dro rett på jobb. Der begikk jeg den enorme feilen å dele min makrell-i-tomat-matpakke med den firbeinte som nå ligger under pulten og fungerer som makrellitomat-luftfukter. Slik går nu dagan.

Jomfruturen

Tue, 24 Oct 2006 12:12:09 GMT

Vel, da har jeg ytt mitt første bidrag til Redningstjenesten i Kongeriket Norge: 1 TIME I KØ PÅ RING 3 + RAPPORTSKJEMA

Var på trening for å hjelpe Sidsel med prepping til A-prøve lørdag. Hunden lå derfor hjemme på andre siden av køen på Ring 3. BA ringte medfigurant, og dermed var vi igang. Vet ikke hvor mye man kan si om hvem og hva man leter etter, men det var den typen leteaksjon der det er fint å ha med seg en til. Ringte litt rundt, men det var dårlig respons alle steder enn hos Mr. Gjølle. Han ville ikke ha noe av at frua surret rundt alene i skogen. Det er mannen sin det! Matpakke smurte han også, for første gang i vårt samliv. Han ble godkjent av BA under løfte om at han skulle lese kart og følge ordre. Men så langt kom vi aldri, før det ble avblåst.

Kjente jeg ble ganske stresset av å ikke ha komplett beredskapssekk. Førstehjelpsskrinet kommer i posten, og jeg må til Espen og hente diverse teknisk utstyr. Ser også at det er en stor fordel å ha komplett sett med klær og støvler i bilen + termos. Venter på Handledager på Oslo Sportslager så jeg kan kjøpe meg god hodelykt, og lader opp til å dra til Timberland og kjefte dem hunden full for de dyre, elendige støvlene de solgte meg.

Skulle ønske jeg hadde hatt bikkja klar i bilen så jeg kunne dratt direkte. Hadde vært greit å se hvordan de organiserer ting og fått litt feeling med stemningen. Men det kommer vel nye sjanser.